De kristne forsvinner fra Det hellige land – hva så?

Kjernen i kristendommen, verdens største religion, er troen på at Jesus ga sitt liv på korset for å fri mennesket fra arvesynden. I 2033 skal kristne over hele verden feire totusenårsjubileet for denne begivenheten. 

Vil det være noen kristne igjen i Det hellige land når feiringen finner sted? 

Skruen strammes 

Presset mot den eneste gjenværende kristne landsbyen i Palestina, Taybeh, har vært økende. I likhet med mange andre landsbyer på Vestbredden er Taybeh omringet av nybyggerbosetninger. 

Innbyggerne i Taybeh opplever presset på en rekke måter. Fra trakassering og vandalisme, eksempelvis at nybyggerne slipper buskapen sin løs i landsbyboernes åkere, til ildspåsettelser og steinkasting. 

På Gaza er situasjonen helt kritisk. Alt før krigen var andelen kristne sterkt redusert, ettersom mange valgte å emigrere i årene etter at Hamas vant valget i 2007. Da den nåværende krigen brøt ut i 2023 var det rundt 1300 kristne igjen. Nå er tallet trolig et sted rundt 600. Minst 30 kristne palestinere er drept på Gaza. Det høres lite ut, gitt at 65.000 mennesker har mistet livet, men det utgjør om lag 5 prosent av den gjenværende kristne befolkningen. 

Lettere for kristne å emigrere

Kristne er ikke verre stilt enn muslimske palestinere, men en større andel kristne forlater landet. Først og fremst skyldes det at det er enklere for kristne palestinere å emigrere ettersom mange har utdannelse og er relativt ressurssterke.

De kristne palestinerne får færre barn, noe som er én forklaring på hvorfor de utgjør en minkende andel av befolkningen, men barna gjør det godt på skolen. 

At de kristne er ressurssterke merker man godt når man besøker Taybeh, slik jeg gjorde i fjor. Det yrer av aktivitet i den lille landsbyen. Her driver de, med hjelp fra blant annet Caritas, radiokanal, klinikk og apotek. Ikke utelukkende for kristne, men for alle palestinere. 

De driver også bryggeri, som attpåtil har klart å ekspandere til Tyskland, hvor ølet blir brygget på lisens. Det er omtrent like imponerende som å selge sand i Sahara.

Hva blir følgene? 

For palestinerne vil det få flere konsekvenser om deres kristne landsmenn forsvinner. De vil miste en gruppe som gir viktige bidrag til lokalsamfunnet. De kristne palestinerne bidrar også til å tiltrekke seg ekstra oppmerksomhet fra de 2,6 milliarder kristne som finnes i verden. 

Kirkene over hele Israel og Palestina drifter mange viktige institusjoner som skoler, sykehus og barnehjem. Flere av institusjonene, i hvert fall kirker og klostre, vil likevel forbli i drift selv om de innfødte menighetene forsvinner. Tross alt vil det fremdeles komme mer enn to millioner kristne pilegrimer i et normalår. 

Det er viktig å slå fast at forholdene for palestinske kristne som lever innenfor og utenfor de israelske grensene fra 1967 er vidt forskjellige. De førstnevnte opplever langt færre utfordringer i form av arrestasjoner, mobilitetsbegrensninger og tilgang på vann og strøm, og har vært tilsvarende mer fornøyd med tilværelsen enn kristne i de okkuperte områdene. Det rapporteres likevel om økende trakassering av kristne også i Israel.

Selv om det er palestinerne som vil tape mest på at det kristne nærværet minsker, kan man hevde at det heller ikke vil være bra for Israel, som ønsker å bli sett som et tolerant land hvor religionsfriheten står sterkt. At den kristne andelen av befolkningen har krympet fra nesten 10 prosent i 1948 til under 2 prosent i dag, passer ikke så godt inn i dette bildet. 

Israel blir mer isolert

Israel har alltid hatt mange fiender, men også trofaste støttespillere. De er det blitt færre av. Flere europeiske land har innført ulike former for sanksjoner. Antallet land som har anerkjent Palestina som en stat har også økt, og flere er forventet å følge etter. 

USA og Tyskland er landene som har vært mest kompromissløse i sin støtte til Israel. Nå har selv Tyskland frosset våpeneksporten til landet, og en nylig måling viser at et flertall ønsker at tyske myndigheter skal øve mer press for å få Israel til å endre sin politikk på Gaza. 

USA står fremdeles skulder til skulder med Israel. Enn så lenge. Amerikanere, særlig de unge, har fått et mer negativt syn på USA og i en fersk måling mener om lag halvparten at Israel har gått for langt i den pågående krigen. Republikanerne er mest Israel-vennlige, men stadig flere opinionsdannere på den amerikanske høyresiden ytrer seg kritisk til både Israel og lobbyorganisasjonen AIPAC. Det er ikke nødvendigvis omsorgen for palestinerne som motiverer dem. De er vel så opptatt av kostnadene ved å støtte Israel, en alliert som de hevder er utakknemlig og sleper USA inn i sine egne kriger, mens AIPAC får kritikk for å betegne all kritikk av Israel som antisemittisme. 

Angrepene på kristne palestinere vekker harme, selv hos de mest trofaste Israel-vennene. Både den amerikanske ambassadøren til Israel, Mike Huckabee, og den republikanske senatoren, Lindsey Graham, har kommet med krasse fordømmelser av angrepene mot Taybeh denne sommeren. Graham har endog føyet til noen egne «fakta» for å gjøre angrepene enda mer dramatiske. 

At støtten til Israel viser tendenser til å vakle, til og med på den amerikanske høyresiden, bør uroe selv de største haukene i Knesset. At enkelte av disse kritiske røstene i USA i tillegg sprer noen temmelig urovekkende påstander om jøder generelt, bør bekymre oss alle. 

Marjorie Taylor Greene, en kjent MAGA-profil, er blant de amerikanske kongressmedlemmene som betegner krigen i Gaza som et folkemord. Hun har imidlertid også spekulert i hvorvidt Rotschild-familiens romlasere kan være årsaken til branner i California. Tucker Carlson, tidligere nyhetsanker i Fox News, brukte Charlie Kirks minneseremoni til å antyde at Israel, eller jødene, stod bak attentatet. Netanyahu har sett seg nødt til å avvise dette ved to anledninger, noe som tyder på at han anerkjenner trusselen denne og lignende konspirasjonsteorier utgjør.

Ingen bør drives fra sine hjem 

Man kan altså argumentere for at både palestinere og israelere er tjent med at de kristne forblir en levende del av Det hellige land. Det er imidlertid ikke derfor angrepene mot de kristne bør fordømmes. 

Ingen bør fordrives fra sine hjem. Det er like fullt det som skjer, med både kristne og muslimske palestinere. På Vestbredden har metoden lenge vært å gjøre livet vanskelig for innbyggerne, men i økende grad også gjennom vold som har kostet rundt tusen palestinere livet siden 7. oktober 2023, og fordrevet tusenvis av mennesker fra deres hjem. 

På Gaza går man mer direkte fram. Befolkningen skal bort. Israelske myndigheter skal ha gjort forsøk på å forhandle frem avtaler med hovedsakelig afrikanske land om å motta mer enn to millioner palestinere. 

Dette er etnisk rensing. Det er fullstendig uakseptabelt.

Vil det være palestinske kristne igjen i Det hellige land i 2033? Sannsynligvis. De kjenner selv på et historisk ansvar for å bevare det kristne nærværet, og omtaler seg som «levende steiner». Befolkningen i Taybeh er sterkt knyttet til landsbyen som Jesus, ifølge Johannesevangeliet, skal ha besøkt like før korsfestelsen. 

At vi ikke med selvfølgelighet kan slå fast at det fortsatt vil finnes kristne i landet hvor kristendommen oppstod, er likevel sørgelig i seg selv. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.