Datasentre bør avkreves regnekraft til en nasjonal regnebank for KI

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

«Compute» er et begrep som bør læres først som sist. Compute, eller regnekraft om du vil, er den nye oljen – og den viktigste innsatsvaren i tidenes teknologikappløp innen kunstig intelligens.

Regnekraft er blitt realpolitikk fordi det er dette de massive investeringene i datasentre handler om. Det kreves nemlig enorme mengder regnekraft for å trene nye KI-modeller og kjøre spørringer mot eksisterende modeller, såkalt inferens.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Hver gang du spør ChatGPT eller ber Google om å lage et bilde eller video, brukes det regnekraft. Jo mer regnekraft, desto bedre og raskere modeller kan man kjøre, lage og trene.

Vi i Norge er blitt en del av dette kappløpet. Ikke fordi vi er ledende på KI-forskning eller KI-basert utvikling, men fordi vi igjen er velsignet med en rekke faktorer som gjør det gunstig å etablere seg her. Blant annet billig, stabil, miljøvennlig overskuddskraft og naturlig kaldt klima for rimelig kjøling.

Etterspørselen etter kraft til datasentre er nå så stor at man enkelte steder i USA vurderer å bruke oljefyrte kraftverk fra 60-tallet. 

Les også på Altinget: Regjeringen vil prioritere hardere

Toget går nå

Grunnen til dette teknologikappløpet er enkelt: Framtidens tjenester vil avhenge av å ha de beste KI-løsningene og modellene. Disse vil danne utgangspunktet for hvordan vi alle sammen vil bruke tjenester framover, bestille varer, finne informasjon, skape, innovere, kommunisere, jobbe og samarbeide.

KI-toget går nå, og Norge er i ferd med å bli en råvareleverandør av regnekraft til andres glede. Ikke bare det, vi står i fare for å bli en leilending ved at vi indirekte bidrar til å gi regnekraft til KI-modellene, som vi igjen må kjøpe tilbake når vi skal bruke den til egne formål. 

Noen forsøker å overbevise oss om at vi har god tid fordi teknologien har vært omgitt av lovnader den ikke kan levere på. Dette er naturlig med all hype rundt ny teknologi og ikke minst med KI.

I et slikt bilde er det å satse en milliard på KI en vits.

Problemet med en slik holdning er at man ikke ikke ser at kappløpet og utviklingen og adopsjonen skjer mye hurtigere enn med noen annen teknologi historisk sett.

Til tross for at forbrukerrettede KI-løsninger ble introdusert med ChatGPT for under 3 år siden, oppgir nå over halvparten av nordmenn at de har brukt KI i løpet av det siste året og over 21 prosent bruker det daglig.

Vi har med andre ord ikke tid til å vente.

Regnekraft til å innovere

Selv er vi en liten oppstartsbedrift som utvikler en plattform for medie- og forbrukeranalyse ved hjelp av KI og store mengder språkdata. Men for å få til dette må vi bruke mye regnekraft i form av såkalte tokens, som er enheten språkmodellene bruker til prosessering.

Vi forbruker rundt 200 milliarder av slike tokens hver måned, noe som er mye i nordisk sammenheng, men et minimum for å kunne drifte en global tjeneste av denne typen.

All regnekraft som brukes til dette, må for alle praktiske formål kjøpes fra datasentre. Enten at vi bruker etablerte tjenester som amerikanske ChatGPT, Grok, Claude eller Gemini, eller at vi leier egne maskiner med åpen, men mindre avansert kildekode. 

Les også på Altinget: 2026 er året KI blir flaut på jobb

Vi ser allerede at flere av disse modellene fungerer dårligere på norsk innhold og kontekst, og har derfor prøvd ut justerte modeller utviklet av blant annet NRK og Nasjonalbiblioteket. Men de få som er tilgjengelige, henger etter i utviklingen fordi vi nasjonalt ikke setter nok ressurser inn på en skalert KI-satsing. Vi ønsker også å trene våre egne modeller, men dette krever enda mer regnekraft som vi ikke har realistisk tilgang til.

Innovasjonsbedrifter som vår og forskningsmiljøer sliter med andre ord med å få nok rimelig regnekraft til å innovere og utvikle.

Tenk langsiktig

I et slikt bilde er det å satse en milliard på KI en vits. Vi burde sette minst to nuller bak dette, som en begynnelse, og etablere en langsiktig ambisiøs strategi. Både i Sverige og Finland er man langt mer offensive og greier dermed også i større grad å mobilisere næringslivet.

For å sette vår norske milliard i perspektiv så har OpenAI, som står bak ChatGPT, annonsert at de skal investere i KI-infrastruktur til en verdi av 5.008 milliarder kroner. Bare årets olje- og gassinvestering på norsk sokkel beløper seg til 270 milliarder kroner.

Vi må evne å se lengre enn fjernvarme og arbeidsplassene som bygging og drift av datasentre vil kunne gi. Hvis vi som nasjon skal være noe mer enn en ren råvareleverandør, så må vi utnytte vår naturlige fordel til å klatre oppover næringskjeden i stedet. 

Det finnes mange gode intensjoner og initiativ i landet, men det blir for kortsiktig og spinkelt overfor det som kommer. 

Så her er noen forslag til våre politikere fra noen som jobber kommersielt med feltet til daglig:

Tenk ambisiøst og langsiktig. Bruk etterspørselen etter regnekraft realpolitisk.

• Opprett en nasjonal regnebank som tilgodeser regnekraft til norske universiteter og innovasjonsbedrifter. Dette kunne fungert som en hvilken som helst annen moderne skytjeneste der all disponibel regnekraftytelse kan bestilles, og man får tilgang etter behov og tilgjengelig kapasitet. Som andre skytjenester trenger man ikke å vite hvor selve maskinvaren står fysisk i Norge. En slik løsning vil gjøre at en innovasjonsbedrift i Tromsø vil kunne ha samme «muskler» som en stor virksomhet i Silicon Valley. Forskjellen vil være at man har visshet om at dataene ligger fysisk i Norge under nasjonal kontroll.
• 2–5 prosent av tilgjengelig regnekraft fra KI-datasentre i Norge bør gå til denne nasjonale regnebanken. Dette kan settes som en forutsetning for å få prioritet i konsesjonstildelingen. Hvis ikke havner man nederst i bunken. Når datasentrene først bruker ren norsk kraft til å lage regnekraft, så kan man også sørge for at noe av dette går tilbake til innovasjon og langsiktig verdiskaping for landet som helhet.
• Sett som betingelse til datasentre; kunnskap og teknologioverføring til norske forskningsmiljø og innovasjonsbedrifter. Å bygge vår egen kompetanse på dette feltet bør være av høyeste prioritet og vil kunne gi grobunn for framtidige innovasjonsbedrifter og ledende forskningsmiljøer.
• Etabler et norsk initiativ som Sveits’ Swiss AI Initiative med budsjetter som matcher ambisjon og nødvendighet. Dette er et større statlig støttet prosjekt i Sveits som ble lansert for å sikre at landet ikke blir fullstendig avhengig av amerikanske tek-giganter. Her går både næringsliv og det offentlige sammen om å skape verdier og samtidig beholde den demokratiske kontrollen over utviklede tjenester og data. Bl.a. tilbyr man regnekraft fra et nasjonalt superdatasenter som kan brukes til innovasjon og utvikling av både offentlige og private virksomheter. Og like viktig:Initiativet omfatter også utviklingen av en egen åpen og transparent nasjonal språkmodell, Apertus, som er trent på lokale og nasjonale språk, informasjon og data – et alternativ til de lukkede modellene fra Kina og USA.

Med tilgang på tilstrekkelig regnekraft fra en nasjonal regnebank og en ambisiøs langsiktig satsing, kan vi gjøre det samme.

Å inneha egne selvstendige KI-modeller og tilgjengelig regnekraft handler også om å ha den nødvendige beredskapen på plass som vi har for annen kritisk infrastruktur som strøm, telenett og vann. Hva skjer for eksempel den dagen vi står der uten tilstrekkelig regnekraft, og KI-modellene vi bruker til tjenestene våre, er borte?

Det finnes mange gode intensjoner og initiativ i landet, men det blir for kortsiktig og spinkelt overfor det som kommer. Norge er attraktiv som lokasjon der man ønsker å etablere seg med sine servere. Bruk denne forhandlingsmakten til å stille krav, og ikke minst legg en strategi som gjør at vi ikke blir en digital koloni i framtiden. 

Les også på Altinget: KI-risiko er mange ting – derfor trenger vi flere samtaler samtidig

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.