Dansk inspirasjon i norsk integreringspolitikk overser grunnleggende forskjeller

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I stadig større grad vises det i norsk integreringsdebatt til Danmark som et forbilde. Arbeiderpartiet, men nå også Høyre, gir uttrykk for at løsninger som er tydelig inspirert av dansk integreringspolitikk, kan bidra til å løse norske utfordringer.

Det er forståelig at politikere ser til nabolandene, men denne utviklingen krever en langt mer grunnleggende diskusjon enn den vi hittil har hatt. Danmark og Norge har utviklet integreringspolitikken innenfor ulike velferdsmodeller, og konsekvensene av disse forskjellene kan ikke bagatelliseres.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Danmark har over tid beveget seg bort fra universalismeprinsippet i integreringspolitikken. Flyktninger behandles i økende grad som en særskilt gruppe, med lavere og mer betingede rettigheter enn resten av befolkningen. Integreringspolitikken er i stor grad tuftet på midlertidighet, lave ytelser, strenge plikter og sanksjoner, kombinert med et tydelig mål om rask overgang til arbeid – eller retur.

I Norge har man historisk valgt å verne universelle velferdsordninger i møte med økt innvandring. Tanken har vært at varig integrering forutsetter forutsigbarhet, tillit og like rettigheter innenfor rammen av den norske velferdsstaten. Å kopiere danske løsninger vil derfor innebære et reelt brudd med sentrale prinsipper i norsk samfunnspolitikk. 

Les også på Altinget: Forsker advarer Norge mot å gjøre integreringstabbe

Flere avgjørende forskjeller

En avgjørende, men ofte underkommunisert, forskjell mellom Danmark og Norge handler om boligpolitikk. I Danmark er boligpolitikken et verktøy i integreringsarbeidet. Gjennom tvangsflytting, riving og omdanning av hele boligområder har myndighetene aktivt forsøkt å bryte opp konsentrasjoner av fattigdom og sosiale problemer. Disse tiltakene er kontroversielle, både juridisk og etisk, men helt sentrale i den danske modellen.

Norge har verken samme boligstruktur, samme lovgivning eller samme politiske tradisjon for slike inngrep. Det virker som norske partier henter inspirasjon fra danske ytelseskutt og strengere krav, men ser bort fra boligpolitikken og andre strukturelle virkemidler som bærer mye av effekten. 

«Rask i jobb»-strategier har langt svakere forutsetninger i norsk sammenheng.

Forskjellene forsterkes i arbeidslivet. Det danske arbeidsmarkedet er mer kompakt, fleksibelt og todelt enn det norske. Danmark har også en helt annen geografi enn Norge. Arbeidsmarkedet er mer kompakt og kjennetegnes av korte avstander. Danmark har også flere lavterskeljobber, større innslag av midlertidighet og lavere krav til språk og formell kompetanse. Dette gjør det lettere for nyankomne, også flyktninger, å komme raskt i arbeid.

Det norske arbeidsmarkedet er mer regulert, mer kompetanseintensivt og stiller høyere krav til språk, produktivitet og formell tilpasning – også i bransjer som tradisjonelt har vært inngangsporter til arbeidslivet. «Rask i jobb»-strategier har derfor langt svakere forutsetninger i norsk sammenheng.

Handler også om etikk

Forskning som sammenligner flyktningers arbeidsmarkedsintegrering i Skandinavia, viser da også at Danmark ofte får enkelte grupper raskere i jobb i starten, mens Norge gjør det bedre på mellomlang og lang sikt. I Norge er det flere flyktninger som forblir i arbeid over tid. Dette tyder på at norsk modell som kombinerer kvalifisering, språkopplæring og gradvis overgang til arbeid, gir mer stabile tilknytninger til arbeidslivet. Danmark prioriterer tempo. Norge har tradisjonelt prioritert varighet og kvalitet.

Det samme skillet går igjen i introduksjonsprogrammene. Det norske introduksjonsprogrammet er først og fremst et kvalifiseringsprogram, med vekt på norskopplæring, samfunnskunnskap, karriereveiledning og – for mange – utdanning, før overgang til arbeid. Programmet er individuelt tilpasset og bygger på en forståelse av flyktninger som framtidige, varige medlemmer av samfunnet. Det danske introduksjonsprogrammet er langt mer ensidig arbeidsrettet og tett koblet til selvforsørgelse som hovedmål, forsterket av lavere ytelser, strengere sanksjoner og et eksplisitt returperspektiv. 

Vi risikerer å svekke både integreringen og de grunnleggende verdiene den norske velferdsstaten bygger på.

Dette er ikke bare et spørsmål om administrative forskjeller, men også om etikk. Flyktninger er ikke ressurssterke arbeidsinnvandrere. De er mennesker på flukt, ofte med erfaringer fra krig, forfølgelse og tap. De kommer til Norge fordi de har behov for beskyttelse, ikke som del av et ordinært arbeidsmarked. Å bruke denne gruppen som bærere av politiske signaler om strenghet og handlekraft, uten å ta høyde for deres forutsetninger, er etisk problematisk.

Signalpolitikk

At norske politikere i økende grad ser til Danmark for inspirasjon, må også forstås i lys av et politisk landskap der venstreorienterte partier i større grad adopterer ideer og retorikk som tidligere var forbundet med høyresiden. Integrering har blitt et strategisk forhandlingskort i kampen om velgere, makt og politisk troverdighet. 

Når signalpolitikk får forrang fremfor respekt for forskjeller mellom Norge og Danmark, risikerer vi å svekke både integreringen og de grunnleggende verdiene den norske velferdsstaten bygger på. 

Det er også verdt å minne om at integrering i praksis skjer lokalt. Norske kommuner har et bredt, helhetlig ansvar for bosetting, kvalifisering og oppfølging, ofte i tett samspill med frivillighet, arbeidsliv og sivilsamfunn. Når integreringspolitikken i økende grad formes som signalpolitikk fra sentralt hold, uten tilsvarende forståelse for lokale forutsetninger, svekkes kommunenes handlingsrom.

Risikoen er at vi pålegger dem strengere krav og lavere ytelser, uten å tilføre de strukturelle virkemidlene som faktisk trengs for å lykkes med integrering over tid. 

Les også på Altinget: Ny måling: Nå er det Støre som er størst igjen

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.