Danmark har alt Norge mangler i klimapolitikken

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Med USAs trusler om å ta Grønland friskt i minne, har forsvar og sikkerhet vært et dystert bakteppe for det danske valget. Men nasjonale saker som helse, økonomi, innvandring og klima og miljø har likevel dominert valgkampen. De siste ukene har dyrevelferd og negativ miljøpåvirkning fra landbruket fått mye oppmerksomhet, men klima og grønn omstilling har også vært blant de aller viktigste sakene.

Danmark har allerede et skyhøyt ambisjonsnivå i klimapolitikken. De nasjonale utslippene skal kuttes med 70 prosent innen 2030, og regjeringen har foreslått at målet skal økes til 82 prosent i 2035. Det uavhengige danske klimarådet anslår i sin siste rapport at regjeringen må forsterke politikken ytterligere for å nå klimamålet for 2030, men at målet for 2035 er innen rekkevidde.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Danmark har egentlig alt Norge mangler i klimapolitikken: De har helt konkrete mål for nasjonale utslippskutt, og politikk for å følge opp. Målene er nedfelt i den nasjonale klimaloven, slik at de er juridisk forpliktende for regjeringen. Danmark har etablert et uavhengig klimaråd, som skal vurdere om politikken som føres er tilstrekkelig for å innfri målene – og gi råd om hvordan politikken bør skjerpes hvis dette ikke er tilfellet.

Norge har ikke noe av dette. Vi har ingen mål som sier noe om hva norske utslipp skal være i 2030 eller 2035. Vår nasjonale klimalov legger i realiteten ingen forpliktende rammer for politikken. Og vi har ikke et klimaråd eller andre uavhengige instanser som vurderer regjeringens klimainnsats. 

Les også på Altinget: Ungarns forgiftede valg: Skandalen som kan velte Orbán

Oppsiktsvekkende forskjeller

Forskjellen mellom Danmark og Norge, som tross alt er to like naboland, er oppsiktsvekkende stor i klimapolitikken. Det gjelder særlig den politiske og juridiske innrammingen. Danmark har flere mekanismer for å gjøre klimapolitikken så forpliktende og forutsigbar som mulig, slik at skiftende politiske flertall ikke så lett kan endre kurs. I Norge har Stortinget konsekvent skygget unna forpliktende mål og tydelig innramming av den nasjonale klimapolitikken.

Forskjellene mellom Norge og Danmark vises også i de konkrete resultatene. Mens de norske utslippene er redusert med 13 prosent siden 1990, har Danmark kuttet utslippene med 54 prosent i samme periode.

En del av forskjellen kan forklares med ulike utgangspunkt i energisektoren. Norge har lenge hatt en fornybar kraftmiks, mens utslippene fra produksjon av olje og gass har økt kraftig siden 1990. Danmark har derimot gjennomgått en energirevolusjon de siste tiårene. I år 2000 leverte kullkraft fortsatt 90 prosent av strømmen. Nå er kull helt ute av kraftmiksen, mens 90 prosent kommer fra fornybare kilder. Mens økt produksjon av olje og gass gir økte utslipp i Norge, gir rask utbygging av fornybar store utslippskutt i Danmark. 

Danske velgere har gitt politikerne et klart mandat til å fortsette med verdens mest ambisiøse klimapolitikk.

Den høye andelen fornybar energi, kombinert med økende andel elbiler, gjør at Danmark nå er mindre eksponert for høye olje- og gasspriser enn mange andre land. Det bidrar til folkelig oppslutning om omstillingen. Men Danmark har også innført klimapolitikk i de sektorene hvor det gjør vondt.

Landbruk er en stor næring i Danmark, med over 100.000 bønder og betydelige eksportinntekter. Likevel har Danmark, som første land i verden, vedtatt å innføre en CO₂-avgift i landbruket. Bøndene skal betale avgiften fra 2030, og inntektene skal gå tilbake til næringen gjennom et fond som støtter omstilling på den enkelte gård. For å kutte utslipp i industrien har Danmark innført auksjoner, hvor industrianlegg kan få støtte til karbonfangst og -lagring og prosjekt som fjerner CO₂ fra atmosfæren.

Bør inspirere Norge

Det danske valget har gitt en kaotisk situasjon. Hele 12 partier kom inn i Folketinget, og det er fortsatt uklart hvem som blir statsminister og hvilke partier som vil danne regjering. Men flere av miljøpartiene gjorde gode valg, og alle partier fra venstresiden til godt over midten ønsker å fortsette Danmarks klima- og energiomstilling.

Danske velgere har gitt politikerne et klart mandat til å fortsette med verdens mest ambisiøse klimapolitikk. Det nye Folketinget kommer ikke til å lene seg på det som skjer i EU eller kjøp av internasjonale klimakvoter. De vil ha omstilling og utslippskutt i sin egen økonomi.

Det bør gi inspirasjon og selvtillit til de partiene på Stortinget som ønsker å få opp omstillingstempoet også i Norge. 

Les også på Altinget: Hormuz-krisen illustrerer en massiv utfordring for Europa – og Norge

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.