KRONIKK

Dagens klimapolitikk står til hinder for klimamålene

Den gjeldende klimapolitikken misbruker store mengder ressurser og tid, ødelegger natur og setter fremtidens generasjoner i gjeld.

Stagneringen av kjernekraft har vært et stort feilgrep, mener artikkelforfatteren. Her to kjøletårn ved kjernekraftverket i tyske Gundremmingen. Anlegget ble revet i oktober.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Verden har på 20 år redusert klimagassinnholdet i det globale energisystemet med kun 10,2 prosent. Dessverre har klimapolitikken bidratt med kun 5,2 prosentpoeng, ifølge en ny fagfellevurdert artikkel publisert av undertegnede i International Journal of Sustainable Energy. Resten skyldes renere fossile drivstoff og -kraftkilder samt utbyggingen av vannkraft. Stagneringen av kjernekraft har vært et stort feilgrep.

Det er nok uran på planeten til å drive hele menneskeheten i minst 4 milliarder år.

Ved utgangen av 2024 hadde verden brukt 7300 milliarder dollar på energiomstillingen bare i forhold til fornybar energi og tilhørende nettutbygginger. Den svake forbedringen, kombinert med dette høye utgiftsnivået, tilsier at det med dagens klimapolitikk vil ta nesten 200 år å nå 2050-målet og kreve nesten 100.000 milliarder dollar, eller 50 oljefond.

Constellation Energy får én milliard dollar fra Trump-administrasjonen til å gjenåpne kjernekraftverket.

Men problemstillingen kan snus på hodet: Hva kunne verden oppnådd dersom karbondioksid ble sett på som en ressurs? Fakta er at verden blir grønnere. Nasa rapporterer om mer grønt dekke nå enn for 20 år siden på grunn av den økte andelen av karbondioksid i luften.

Til dette trengs en energikilde som gir både ren varme og ren elektrisitet med stor nok ressursbase til global skala.  Kjernekraft er den eneste som tilfredsstiller slike krav fordi den bruker stort sett bare lett tilgjengelige materialer som betong og stål, og det er nok uran på planeten til å drive hele menneskeheten i minst 4 milliarder år. Spørsmålet blir da hvor mye kjernekraft verden kunne ha bygget for samme mengde penger som nå er brukt, og hva resultatet ville blitt?

NTRANS er like avhengig av Statkraft som en pengelens førstegangskjøper er av vennligstilte foreldre.

Kjernekraft ville krevd tre ganger mindre investeringer, på kun halve tiden (cirka 90 år). Restvarmen ville i tillegg gjort det mulig å dyrke opp mer enn 3 millioner kvadratkilometer og ytterligere 10 millioner kvadratkilometer skogsområder. Økningen i landbruksareal tilsvarer 80 prosent av dagens areal brukt til hvete og ris. Dette er før vi tar i bruk Generasjon IV-teknologier!

Faktum er at dagens klimapolitikk står til hinder for klimamålene. Den er direkte skadelig fordi man ikke gjør jobben skikkelig, men haster frem løsninger som fungerer dårlig. Dagens linje vil faktisk straffe fremtidige generasjoner både ved å ikke ha en løsning, men også ved å misbruke store mengder ressurser og tid, ødelegge natur og sette fremtidens generasjoner i gjeld og enda større problemer. Det at 40 år med teknologiutvikling er tapt kan vi bare lære av og fremover begynne å gjøre det riktig. Som et kinesisk ordtak sier: «De som haster, kommer ikke frem.»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.