Da språkmodellen ble et våpen

Den 26. juni slapp OpenAI sin nye og mest avanserte modellserie, GPT-5.6. Den ble ikke sluppet fritt. Først fikk bare en liten gruppe «betrodde partnere» tilgang, etter ønske fra amerikanske myndigheter, og selskapet delte deltakerlisten med myndighetene. To uker tidligere hadde Anthropic fått en eksportordre om å stanse tilgangen til sine to fremste modeller for ikke-amerikanske personer. I praksis måtte modellen stenges for alle.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Modellene til Anthropic ble tilgjengelige igjen i starten av juli, men til sammen tegner disse to hendelsene omrisset av et nytt system, der staten får en hånd på rattet når nye modeller lanseres. Det gjelder modeller vi bruker til å skrive, kode, søke, analysere og resonnere med. Samtidig kan de samme modellene finne sårbarheter i programvare, automatisere deler av en cyberoperasjon og styrke militær planlegging. En teknologi for skrivebordet har begynt å ligne strategisk materiell.

Den liberale verdensordenen har alltid hatt et unntak for strategisk teknologi. Historisk har dette favnet atomkraft, kryptografi og annet utstyr som kan brukes både sivilt og militært. Man handlet fritt med mye, men lukket inne det som kunne avgjøre en krig. Nå havner en markedsrettet teknologi i samme rom som det farlige materiellet. Når selve språkmodellen begynner å ligne et våpen, har unntaket vokst seg stort nok til å dekke hverdagen.

Mest oppsiktsvekkende er likevel det stengingen røper om hvordan amerikanske myndigheter selv leser teknologien.

Selv ikke Trumps regjering bruker vanligvis opp tillit hos sine allierte for å gjerde inn et forsprang på noen måneder, med mindre den tror forspranget er svært verdifullt.

Handlingene forteller at Washington behandler de fremste modellene som spaltbart materiale – et knapt og farlig gode som må holdes innelukket – og at de regner med at utviklingskurven fortsatt peker bratt oppover. Hadde de trodd at fremgangen var i ferd med å flate ut, eller at evnene snart ville bli allemannseie, ville de latt det ture og gå. Politikken er et varsel på at det kraftigste ennå ligger foran oss. 

Les også på Altinget: Tidligere brigadegeneral advarer: Storkrig mot Russland er uunngåelig

Hvem kontrollerer teknologiens yttergrense?

Her slår også den gamle verdensordenen sprekker. Frihandelen hvilte på en tro på at bytte gjør begge parter rikere. Den troen tåler handel med biler og soyabønner så langt det rekker, men ikke en teknologi man mener kan avgjøre styrkeforholdet mellom stater. Da blir alt man deler med en alliert, noe man selv gir avkall på.

Allikevel blandes to spørsmål stadig sammen. Det første handler om sikkerhet. De fremste modellene kan, i likhet med kjernefysikken, være farlige både i angrep og forsvar. Det er en sober og dokumentert bekymring. Det andre er en spådom. Den som eier toppmodellen i dag, eier fremtiden. Men det er ikke nødvendigvis riktig. 

For den brede samfunnsnytten ligger neppe helt på toppen. Toppmodellene, som Formel 1-biler, er viktige fordi de flytter grensen for hva teknologien kan gjøre, men de er også smale, dyre og krevende i vanlig bruk. Skoler, kommuner, sykehus, redaksjoner og bedrifter får størst nytte av pålitelige, rimelige og tilpassede systemer for konkrete oppgaver.

Selv Microsoft-sjef Satya Nadella advarte nylig mot en fremtid der noen få modeller «spiser alt de ser», og trakk linjen til den første globaliseringsbølgen: pene tall på papiret, men uthulede lokalsamfunn. Verdien vokser ute i hver enkelt virksomhet, over tid. Dermed er det kanskje ikke viktigst for samfunnsutviklingen å lede med noen måneder. Men bekymringen for hvem som kontrollerer angreps- og forsvarsevnen ved teknologiens yttergrense, er stor.

Vi har satt bort et lag av vår egen tenkning til selskaper under en fremmed stats jurisdiksjon.

Farlig avhengighet

Dette er særlig tydelig på cyberfeltet. Hvis de fremste modellene også er forsvarsverktøy, rammer stengingen alliertes egen sikkerhet.

En fransk, britisk eller norsk cyberforsvarer som vokter kritisk infrastruktur, kan miste tilgang til verktøy motstanderen uansett skaffer seg på andre vis. Resultatet kan bli at USA sikrer seg bedre kontroll over de kraftigste modellene, mens alliansen rundt landet får svakere tilgang til samme type defensive kapasitet. Det kan være forståelig fra Washingtons til tider snevre synspunkt, og likevel skadelig for alliansen landet er avhengig av.

Denne uken advarte etterretningssamarbeidet Five Eyes om at KI kan forandre både offensive og defensive cyberkapasiteter innen måneder, ikke år. Det er en påminnelse om at trusselen er globalisert. Verktøyene mot den bør heller ikke bli et amerikansk knapphetsgode.

Norge og Europa trenger amerikansk teknologi, både kommersielt og sikkerhetspolitisk. Avhengigheten blir farlig når hele kompetansen reduseres til innkjøp. Cyberforsvar, etterretning og kritisk industri trenger miljøer som kan vurdere, tilpasse og i noen tilfeller drive modellene selv. Det krever beregningskraft, åpne modeller der risikoen er håndterbar, langsiktig forskning og anskaffelser som behandler KI som kritisk infrastruktur. Egen kapasitet gir dømmekraft, forhandlingsmakt og beredskap når amerikanske eksportregler endres.

For Norge og Europa stikker dette dypere enn at en leverandør kan slå av en tjeneste. Vi har satt bort et lag av vår egen tenkning til selskaper under en fremmed stats jurisdiksjon, og oppdager avhengigheten først når kranen skrus igjen. Vi er blitt kunder som venter på å bli godkjent.

Det ironiske er at KI-selskapene selv har levert språket som nå brukes til å nasjonalisere dem. I årevis sammenlignet de teknologien sin med atombomben. Til slutt tok staten dem på ordet. Spørsmålet Europa nå må svare på, er om vi vil fortsette å være lisenstakere av andres fornuft. 

Les også på Altinget: Frølich skriver krigsbok sammen med anerkjent forfatter. Lover oppgjør med nordmenn

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.