COP30 må handle om klimarettferdighet

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Årets klimaforhandlinger i Belém blir den ultimate testen for internasjonalt klimasamarbeid. 10 år etter Parisavtalen styrer verden mot 2,4 graders oppvarming dersom de nye nasjonale klimamålene faktisk implementeres.

Det er et svik mot de som rammes hardest av klimaendringene. For å snu kursen bort fra klimakollaps må det globale nord ta sitt historiske ansvar på COP30.

Rike lands nasjonale klimamål får oss ikke i mål

Kjernesaken på årets klimatoppmøte er de nye nasjonale klimamålene (NDC-ene) for 2035. Etter planen skulle verdens land møte til COP30 med ambisiøse nye mål om utslippskutt, klimafinansiering og omstilling bort fra fossil energi. Den hjemmeleksa er det ingen rike land som har gjort.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Få dager før klimatoppmøtet hadde kun 67 av verdens land levert nye nasjonale klimamål. Med full implementering av alle disse NDC-ene kutter vi kun 10 prosent karbonutslipp innen 2035, sammenlignet med 2019-nivå. Ifølge FNs klimakonvensjon er det reelle behovet på minst 60 prosent hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet. 

Når vedtaket om fossil omstilling ikke følges opp, settes Parisavtalens viktigste ambisjonsmekanisme på spill.

Den norske regjeringa sier at de reiser til COP30 for å være en tydelig stemme for høyere ambisjoner, mer handling og konkrete resultater fra møtet. Her hjemme har regjeringa sagt seg fornøyd med et nasjonalt klimamål uten tydelig krav om at utslippskutt skal skje nasjonalt, eller plan for å fase ut norsk olje- og gassproduksjon.

I stedet skryter de av å være nest best i en klasse hvor resten stryker. USA har trukket seg fra Parisavtalen og EU har svekket egne klimaambisjoner gjennom økt bruk av klimakvoter, samtidig som G20-land har mislykkes i å kutte utslipp og i det hele tatt nå 2030-målene.

Den elendige klimainnsatsen fra det globale nord får krass kritikk fra globalt sivilsamfunn. En fersk rapport fra sivilsamfunnsnettverket Climate Action Network slakter NDC-ene til det globale nord for å hverken forplikte seg til rettferdig omstilling, klimafinansiering, eller fossil utfasing.

Det bryter med rike lands forpliktelse om å gjøre alt de kan for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Hvis vi skal unngå katastrofale klimaendringer, er det globale nord nødt til å reise fra COP30 med planer om å lukke ambisjonsgapet mellom dagens klimainnsats og de tiltakene som klimamålene faktisk krever. 

Les også på Altinget: Usikkerhet rundt USA under årets klimaforhandlinger. Norge forbereder seg på «ulike hendelser»

Enigheten om omstilling vekk fra fossil energi må følges opp

Mangelen på ambisjoner og omstillingsplaner i de nye klimamålene svekker tilliten til den globale gjennomgangen (GST), som er et annet viktig forhandlingsspor på årets klimatoppmøte. Det er en gjennomgang av hvordan verdens land ligger an med implementeringen av Parisavtalen gjennom utslippskutt, klimafinansiering og klimatilpasning.

GST-en legger føringer for ambisjonsnivået i de nasjonale klimamålene, som ifølge Parisavtalen skal gjøres mer ambisiøse hvert femte år. På COP28 resulterte den første globale gjennomgangen i en historisk enighet om at verden må omstille seg vekk fra fossil energi.

Til tross for dette har ingen fossilproduserende land levert klimamål med planer for å fase ut olje-, gass- eller kullproduksjon. Tvert imot fortsetter Norge og 19 andre land å produsere dobbelt så mye fossil energi som det 1,5-gradersmålet tåler. Derfor mener globalt sivilsamfunn at det er på høy tid med en FN-ledet omstilling bort fra fossil energi og sikre at alle land leverer en nasjonal utfasingsplan i neste runde med NDC-er.

Når vedtaket om fossil omstilling ikke følges opp, settes Parisavtalens viktigste ambisjonsmekanisme på spill. På årets klimaforhandlinger legges grunnlaget for den neste globale gjennomgangen, som skal vedtas på COP33. Hvis verden skal ha tillit til at denne prosessen faktisk øker klimaambisjonene, må Norge og andre rike oljenasjoner levere på COP28-vedtaket og legge en plan for å fase ut fossilproduksjon. 

Hvis Parisavtalen skal overleve sitt 10-årsjubileum, må Norge faktisk stå opp for solidaritet og klimarettferdighet.

Det globale nord må betale sin rettferdige andel

Klimafinansiering blir et annet viktig tema på årets klimaforhandlinger i Belém. Her skal det blant annet vedtas et veikart for hvordan finansieringsmålet fra COP29 i Baku skal nås. Fjorårets enighet om å øke den årlige klimafinansieringa til 300 milliarder dollar årlig ble møtt med enorm skuffelse fra sivilsamfunn og land i det globale sør, som understreket at det reelle behovet er på minst 1000 milliarder dollar i året.

I de nye nasjonale klimamålene er det likevel ingen land i det globale nord som sier noe om hvordan de skal bidra med sin rettferdige andel med klimafinansiering. Den lovede finansieringa til tap og skade-fondet lar også vente på seg.

Det burde ikke komme som noen overraskelse at samfunn som allerede opplever å miste sine nære, sine hjem og sine avlinger, også mister tilliten til at klimatoppmøtet kan sikre offentlig og gavebasert finansiering som ikke forverrer gjeldskriser. Det som ofte ser ut til å glemmes er at uten sterkere NDC-er, større utslippskutt og finansiering til klimatilpasning, vil de enorme behovene for klimafinansering til klimarelatert tap og skade fortsette å øke drastisk.

Hvis Parisavtalen skal overleve sitt 10-årsjubileum og holde 1,5-gradersmålet i livet, må Norge faktisk stå opp for solidaritet og klimarettferdighet. Det innebærer at Norge må ta en lederrolle for å tette ambisjonsgapet på COP30, følge opp omstillingsvedtaket fra COP28 med en plan for fossil utfasing, og bidra med vår rettferdige andel av klimafinansering. Samtidig må alle land med et historisk ansvar for klimakrisa oppdatere sine klimamål innen COP31.

Norge og andre land i det globale nord kan ikke reise fra COP30 uten en solid plan for økte ambisjoner og omstilling. I en tid hvor uroen og ulikheten øker, kan ikke det globale nord fortsette å svikte de som har minst ansvar for å skape klimakrisa, men som rammes hardest. 

Les også på Altinget: Oversikt: Disse deltar fra Norge under årets klimatoppmøte

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.