Colombia har adskillig mer å bekymre seg for enn Trumps straffetoll

Søndag den 26. januar var hele verdens øyne vendt mot Colombia . Landet ble det første offeret for president Trumps særegne «tolldiplomati». Etter først å ha brysket seg, som en protest mot ydmykende og inhuman behandling av deporterte colombianske migranter til USA, ga president Gustavo Petro etter i møte med trusselen om en amerikansk straffetoll på 50 prosent. Dette ville vært ødeleggende for colombiansk økonomi. Petro fikk imidlertid igjennom at deporterte colombianerne skal behandles med større verdighet.

At USA står for 26 prosent av Colombias handel kan være forklaring nok på at Petro ga seg så raskt. Det er imidlertid ikke den eneste. De færreste som dekket konflikten mellom de to amerikanske presidentene, nevnte de andre bekymringene Petro har om dagen.

Kort tid før konflikten med Trump, brøt det nemlig ut harde kamper i Catatumbo, langs grensen med Venezuela. Det var geriljagruppen ELN (Ejército de Liberación Nacional) som gikk til angrep på en utbryterfraksjon av den mer kjente gruppen Farc. Denne utbrytergruppen består av Farc-soldater som aldri gikk med på våpenhvilen av 2016.

På det tidspunktet Trump og Petro hadde sin disputt, med hele verden som vitner, hadde stridighetene drept et hundretalls mennesker og drevet mer enn femti tusen mennesker på flukt. Dette var også et angrep på fredsavtalen og de pågående fredsprosessene i landet. Situasjonen blir betegnet som den mest alvorlige humanitære krisen siden 2018.

Hva kjemper de om?

Hva er grunnen til at disse gruppene barker sammen, med brutale følger for sivilbefolkningen?

Catatumbo, området hvor kampene finner sted, er av stor strategisk betydning. Fremfor alt for kokainhandelen, gjennom Venezuela, men også på grunn av oljeproduksjonen i området. Det er kontroll over disse innbringende ressursene det til syvende og sist handler om. Lokale sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere blir drept fordi de står i veien for dette, noe som skaper stor frykt i sivilbefolkningen. President Petro har erklært krig mot ELN.

Alt henger sammen

Colombia er både et rikt og fattig land. Rikt på ressurser, men befolkningen er like fullt fattig, mens velstanden er samlet i noen få hender. Ressursene kontrolleres dessuten av svært mange ulike rivaliserende grupper, snarere enn av staten.

Denne måneden reiser jeg til Colombia for å besøke prosjektene Caritas Norge har i landet. Det er snakk om tre typer prosjekter: Freds- og forsoningsarbeid, skogsbevaring, og matsikkerhet.

Det høres kanskje ut som tre vidt ulike ting, men i virkeligheten henger alt sammen. At fredsprosessen lykkes er en åpenbar forutsetning for at man kan sette en stopper for ødeleggelsen av skogen og trygge matsikkerheten i landet. Men skal man få på plass en varig fred er man også avhengig av at skogen og landbruket gir bærekraftige levebrødsalternativer til dem som i dag er involvert i ulovlige og konfliktdrivende næringer som kokainhandelen og den illegale gruvedriften.

Det må altså arbeides langs flere spor samtidig. Det er ikke enkelt. At så mange ulike fraksjoner er involvert, gjør det ikke lettere.

Når ting ser mørkt ut, slik som nå, er det desto viktigere å minnes at det er gjort store fremskritt. I perioder har avskogningen gått betydelig ned, og det er tross alt seks år siden vi har sett kamper i denne størrelsesorden i landet. Det er mange gode krefter som trekker i riktig retning. Blant annet spiller religiøse ledere en viktig rolle, ettersom de nyter godt av tillit og respekt hos flere parter.

Norge har gitt sine bidrag til denne gode utviklingen. Det trenger Colombia mer enn noensinne. Dels fordi USA har fryst alle sine bistandsmidler i 90 dager. Det er meget alvorlig ettersom 70 prosent av all bistanden Colombia mottok kom fra USA. Dels fordi USAs nye ledelse nå demonstrerer at de er villig til å bruke harde virkemidler for å få landet til å bøye seg etter deres vilje.

Det er neppe realistisk at bortfallet av amerikansk bistand skal kunne kompenseres for ved økte bidrag fra andre land, men det vil ha en viktig symboleffekt om andre land, som Norge, ikke bare opprettholder sin støtte, men også øker den, om enn aldri så lite.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).