Budområder til besvær

Denne kronikken ble først publisert av Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.

Politikk og energiøkonomi barker sammen i synet på budområder. Budområder gir viktige signaler til styring og investeringer i strømsystemet.

Samtidig skaper forskjellige strømpriser innad i land grobunn for politiske dragkamper som kan føre til at strømmarkedet og det fysiske systemet snakker dårligere sammen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Budområder – ikke bare til bry

Budområder er ikke noe mål i seg selv, men et virkemiddel som skal gi systemet viktige signaler.

Et budområde er et geografisk område der handel med strøm tillates uten begrensninger ut fra overføringskapasitet i strømnettet. Derfor bør budområder utformes slik at de sammenfaller med områder med god overføringskapasitet i strømnettet, mens grensene mellom budområder trekkes der det er svakere nett.

I motsetning til innad i budområder, vil handel med strøm mellom budområder ta slike begrensninger i nettkapasitet med i beregningen. Dette gjør at markedet ikke tillater mer handel med strøm mellom områder enn det kapasiteten i det fysiske strømnettet tillater. Slike begrensninger i overføringskapasitet kan føre til at strømprisen vil variere noe mellom budområder. Derfor kalles budområder også ofte for prisområder.

Politikk og energiøkonomi barker sammen i synet på budområder.

Budområder skal dermed sørge for to typer signaler: på kort sikt skal det fortelle markeder at det er knapphet på overføringskapasitet i nettet, slik at markedet ikke åpner for handelstransaksjoner som det i utgangspunktet ikke er plass til. Budområder skal dermed sikre at marked og fysikk henger sammen. På lengre sikt skal budområder da også signalisere hvor det trengs mer investeringer – i strømnett, i ny strømproduksjon eller hvor forbruket godt kan utvides.

Slik utbygging er imidlertid tidkrevende, og påvirkes av en rekke årsaker utover signalene om økonomisk lønnsomhet fra prisforskjeller mellom budområder. Plassering av nye prosjekter påvirkes blant annet av avstand til relevante markeder, tilgang til arbeidskraft, tillatelser og arealplaner – for å nevne noe. Dette betyr ikke at budområder ikke er relevante eller at signalene ikke har betydning. Men de vil virke sammen med øvrige faktorer som kan trekke i flere retninger.

Les også på Altinget: Er hvileputene i ferd med å ta over norsk energipolitikk?

Flaskehalsinntekter – pengesekken «alle» vil ha

Begrepet flaskehals brukes for å beskrive situasjonen med begrenset overføringskapasitet i strømnettet.

Salg av strøm mellom budområder utløser såkalte flaskehalsinntekter. Den som selger strøm får betalt ut fra prisnivå i eget budområde, mens kjøperen i det andre budområdet betaler den strømprisen som gjelder i sitt budområde. Flaskehalsinntekter er differansen mellom de to, og her går pengene til Statnett, for bruk til investeringer i strømnettet nettopp med sikte på å få ned slike prisforskjeller. Flaskehalsinntektene skal altså brukes til å redusere flaskehalser i strømnettet.

Budområder er ikke noe mål i seg selv, men et virkemiddel som skal gi systemet viktige signaler

Flaskehalsinntekter er også blitt et politisk stridstema i EU, som vil omfordele deler av flaskehalsinntektene for å støtte opp om felleseuropeiske mål om et mer integrert strømnett mellom land. Sverige støtter målet, men er motstander av en slik omfordeling – særlig når det gjelder flaskehalsinntekter fra budområder innad i eget land.

Signaler fra pågående forhandlingene om den europeiske nettpakken tyder på at flaskehalsinntekter fra budområder innad i land vil holdes utenfor en slik omfordeling. Saken viser likevel at spørsmål rundt fordeling og organisering av strømmarkeder er blitt tettere knyttet sammen enn før, noe også diskusjonene rundt prisforskjeller innad i land illustrerer. Er svaret da å ha så få budområder som mulig?

Les også på Altinget: Ti klimaråd for en styrket klimapolitikk

Ulik strømpris innad i land blir politisk

Det blir nemlig fort politisk når eksisterende næringsliv og innbyggere ser svært synlige utslag av prisforskjeller innad i eget land. Dette er ekstra påfallende for de som bor nærme grensen mellom to budområder.

I Sverige har det blitt argumentet med at postnummer ikke bør få bestemme strømregninga. Sverige kan nå bevege seg mot en sammenslåing av eksisterende budområder. Etter å ha hatt fire budområder siden 2011, skal Svenska kraftnät (Sveriges Statnett) nå lage en handlingsplan for å redusere til to budområder. Bakteppet er større forskjeller i strømpris mellom ulike deler av Sverige.

Spørsmål rundt fordeling og organisering av strømmarkeder er blitt tettere knyttet sammen enn før

Det murres også her lands om prisforskjeller mellom de norske budområdene. Norge har de siste 15 årene hatt fem budområder. Nå kan det gå mot en oppdeling av det nordligste budområdet (NO4) i to.

Prisforskjeller mellom budområdene våre er en viktig årsak til at vi de siste årene har brukt flaskehalsinntekter til å dempe nettleia.

Les også på Altinget: Fire tanker i hodet på en gang

Politisk gevinst, men ikke gratis for forbrukeren

Det kan være politisk opportunt med færre budområder, men å la handel med strøm foregå med dårligere informasjon om overføringskapasitet i strømnettet har også en kostnad.

Handel med strøm foregår forut for faktisk produksjon og forbruk. Systemansvarlige nettselskap som Statnett eller Svenska kraftnät sørger for at utføring i sanntid foregår forsvarlig ved å ta grep for å sikre at det til enhver tid er perfekt balanse mellom produksjon og forbruk i alle deler av systemet, og at strømnettet ikke overbelastes.

Når marked og fysikk ikke henger i hop må Statnett og tilsvarende i andre land inn for å korrigere i større grad enn ellers. Dette har en kostnad, og regningen sendes til forbrukeren via nettleia.

Tyskland illustrerer hvordan dette slår ut i praksis. Landet består av ett budområde, til tross for at det er store og strukturelle begrensninger i overføringskapasitet innad i det tyske strømnettet. Slike begrensninger i det fysiske systemet tas dermed ikke med i beregningen når strømhandelen foregår. Dermed må det tas grep i driften av systemet for å unngå overbelastning og andre ubalanser.

Det blir fort politisk når eksisterende næringsliv og innbyggere ser svært synlige utslag av prisforskjeller innad i eget land.

Dette gjøres blant annet ved at de tyske Statnett-ene instruerer storforbrukere og strømprodusenter i ulike deler av landet om å strupe planlagt strømforbruk eller endre planlagt produksjonen – som var avtalt gjennom handel i strømmarkedet, men som ikke lar seg gjennomføre grunnet manglende overføringskapasitet i nettet. Dette skyldes for eksempel at kjøper eller selger av strømmen befant seg på den andre siden av en flaskehals som var usynlig for markedet – fordi hele Tyskland er ett budområde.

Prislappen for slike grep var 2,8 milliarder euro i 2024 (litt over 30 milliarder norske kroner). Slike kostnader har økt betydelig de siste årene, og ventes å stige framover. Samtidig planlegges det storstilt nettutbygging for å redusere flaskehalsene innad i det tyske budområdet. Regningen for begge deler sendes til forbrukeren.

Tyskland har lenge strittet mot forsøk på å dele opp landets ene budområde. Industrien i sør og strømprodusenter i nord har felles interesse av å bevare dagens situasjon, som holder strømprisen i sør lavere, og strømprisen i nord høyere, enn det den ville blitt ved en oppdeling.

Regningen for at marked og fysikk ikke snakker sammen sendes til forbrukeren via nettleia. Færre budområder kan bety likere strømpris innad i et land, men ikke nødvendigvis en lavere regning totalt sett.

Les også på Altinget: Klima og natur rammes av all politikk

Sikre god, ikke symbolsk, fordeling

Dersom det fortsatt skal være legitimt med flere budområder i en tid med større prissvingninger og synlige prisforskjeller innad i land er vi avhengig av at spørsmål om rettferdighet og fordeling håndteres konstruktivt istedenfor å avvises fullstendig. Lærdommen fra energikriser de siste årene viser at det er mulig å ta en rekke grep også uten å gripe inn i prisdannelsen i strømmarkedet.

Alternativet kan bli færre budområder i Norge. Det ville gitt oss like strømpriser i hele landet. Gevinsten fordelingsmessig blir likevel symbolsk all den tid det vil bety økte kostnader i en annen del av regninga som til slutt havner hos deg og meg. Og det er vel sluttsummen på kassalappen som teller?

Les også på Altinget: 130.000 problemer

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.