Bråstopp for eksport til USA?

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen). 

Tenk deg en amerikansk møbelbutikk som kjøper en stol fra Europa for videresalg. Kjøpsprisen den 1. januar var 100 euro. Da kostet en euro 1,03 dollar, så prisen ble 103 dollar. Senere er dollaren svekket, slik at stolen nå koster 114 dollar. Prisøkningen på 11 prosent er utelukkende knyttet til svakere dollarkurs.

Fra EU (som fra Norge) innføres 15 prosent importtoll på toppen. Innkjøpsprisen blir dermed drøyt 131 dollar for den samme stolen. Prisøkningen fra januar blir derfor på totalt 27 prosent.

Hvis møbelbutikken kan få 150 dollar for stolen i markedet, har bruttomarginen falt fra 31 til 13 prosent. Det dekker kanskje ikke møbelbutikkens kostnader. Hva skjer nå? Vil møbelbutikken stoppe importen fra Europa og i stedet utelukkende selge amerikanske møbler?

Jovisst ventes det å komme store ekstrabeløp i statskassen i USA. Men skjer det på bekostning av høyere inflasjon og redusert vekst?

Dette er det store spørsmålet eksportsjefer stiller seg. Må de finne alternative markeder for sine varer? Må de senke sine priser og derved fortjenesten? Må de kutte i produksjonen og redusere staben? For mange blir dette en tøff omstilling. Og enda verre blir det hvis varer inneholder komponenter fra andre land med enda høyere tollsatser, eksempelvis Kina.

Det er mange som klør seg i hodet nå, inkludert sentralbanksjef Jerome Powell og økonomer på begge sider av Atlanterhavet. Jovisst ventes det å komme store ekstrabeløp i statskassen i USA. Men skjer det på bekostning av høyere inflasjon og redusert vekst? Betyr det samtidig at rentenedsettelser utsettes? Powell holdt renten uendret på det siste møtet i juli, til tross for sterkt politisk press for å senke den.

Les også Forsker: – Trump gjør en stor feil

President Donald Trump følger en kortsiktig strategi som vil drive andre land rett i armene til Kina, mener forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann.

Det vil gå mange år før vi helt kan forstå effektene av Trumps nye handelsregime. Men eksportbedriftene kan ikke tillate seg å vente med å omstille seg. Her er noen mulige utfall:

• Etablere produksjon i USA, med de store investeringene det innebærer
• Redusere prisen til den amerikanske butikken som selv videreselger med lavere margin
• Leve med eksportfall til USA og tap av omsetning
• Erstatte salget til USA med andre markeder, noe som er lettere sagt enn gjort

Hva betyr dette for deg som investor? Bruk litt tid på å vurdere porteføljen din og se om du har selskaper med stor eksport til USA, og ingen produksjon der. Her kan det være utsikter til fallende lønnsomhet og derved lavere verdsettelse. Hva sier ledelsen? Hvordan vil de håndtere de nye rammevilkårene? Bør du vurdere en lavere eksponering i selskapet?

Mercedes-Benz og Porsche varslet lavere resultater få dager etter at handelsavtalen var kommunisert. Volkswagen og Stellantis – en fusjon mellom Fiat Chrysler Automobiles og franske PSA Group – er blitt nedgradert av kredittvurderingsselskapene. Flere resultatvarsler vil følge.

Les også i Finansavisen: Andreassen om historisk brudd: – Vil ikke lenger være verdens søppelfylling

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen mener Trumps nye tollsatser ikke er et blaff, men begynnelsen på en ny økonomisk verdensorden.

Hvilke amerikanske selskaper får styrket sin konkurransesituasjon? Det kan være selskaper som har lav importandel eller som har betydelig konkurranse fra utenlandske leverandører. Bilindustrien er nærliggende, når det nå kommer 15 prosent toll på eksempelvis tyske og franske biler, men ingen toll for amerikansk bileksport til EU.

Ettersom avtalen også innebærer at EU skal kjøpe energi og energirelaterte produkter for 250 milliarder dollar fra USA årlig, er amerikanske energiselskaper godt posisjonert. Interessante selskaper kan være LNG-eksportør og utvinningsselskaper som Cheniere Energy, NextDecade og Venture Global, samt olje- og gasseksportører som ExxonMobil, Chevron, ConocoPhillips og Valero Energy, eller operatører av rørledninger som Energy Transfer og Kinder Morgan.

Mange av disse selskapene steg pent da handelsavtalen ble offentliggjort. Nå er det mange analytikere som tror at avtalen får langt mindre reell handelsmessig verdi, blant annet fordi kjøpere av petroleumsprodukter vil handle der prisen er lavest og det er snakk om ikke-bindende målsetninger. Men dersom Europas energiimport fra USA stiger betydelig, kan det også gavne rederier som BW LPG, samt olje- og produkttankrederier som Scorpio Tankers, Frontline, Torm og Teekay Tankers.

Les også i Finansavisen: Robert Næss: – Usikkerheten er borte

Natt til fredag innførte USA 15 prosent toll på flere norske eksportvarer, inkludert laks. Robert Næss mener markedet allerede hadde tatt høyde for tiltaket.

Også amerikanske farmasøytiske selskaper forventes å tjene på avtalen, selv om det fortsatt er uklart hvilke regler som vil gjelde. På konsumentmarkedet har Adidas – med norske Bjørn Gulden i spissen - meldt at tollsatsene vil koste selskapet flere hundre millioner euro, ettersom mye av produksjonen skjer i Vietnam og Indonesia – hvor tollsatsene er enda høyere. Nike steg da tollavtalen ble kjent.

Dette er bare et lite utplukk av den handelsmessige «revolusjon» som nå er i gang. Europa er ikke den mest sårbare regionen – andre land er blitt presentert for mye høyere tollsatser – men selv for Europa får det amerikanske tollregimet alvorlige konsekvenser. For deg som investor er verden blitt vanskeligere å manøvrere i, og du skal forholde deg til konsekvenser ingen helt forstår rekkevidden av.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.