Borgerlig seier i 2029 krever en smertefull øvelse: Kunsten å tape internt

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Styringsdyktighet oppstår ikke idet man går opp Slottsbakken. Den bygges gjennom forberedelser, prioriteringer og vilje til tap lenge før maktovertakelse. Spørsmålet er derfor ikke om borgerlig side kan vinne valget i 2029, men om de bruker tiden frem til da på å gjøre seg styringsdyktige.

Borgerlig styring faller ikke først og fremst på motstand utenfra, men på manglende evne til å tåle tap internt. Når politisk uenighet brukes til offentlig markering fremfor å håndteres som et styringsproblem, svekkes gjennomføringsevnen før makten er overtatt.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Uten en felles aksept for tap risikerer et borgerlig flertall i 2029 å forvitre før det rekker å bli operativt. 

Les også Altinget: Venstres havarirapport: Tok ikke trusselen alvorlig nok

Mangel på styringsutholdenhet

Utgangspunktet for et regjeringsskifte kan se gunstig ut. Inngangen til 2026 preges av høyt kostnadsnivå, pressede offentlige budsjetter og økende misnøye med sittende regjering. Men misnøye er ingen styringsstrategi. Velgere belønner ikke vedvarende protest, men dokumentert evne til å prioritere, tåle tap og gjennomføre.

Borgerlig sides hovedutfordring er ikke mangel på politiske alternativer, men mangel på styringsutholdenhet. Det vil si evnen til å stå i vedvarende uenighet uten at styringen bryter sammen. Fragmenteringen på borgerlig side er et strukturelt vilkår. Problemet oppstår når denne fragmenteringen aktivt forvaltes gjennom offentlig markering fremfor gjennom interne styringsrammer.

Her ligger bruddet med dagens politiske logikk. Et styringsdyktig prosjekt kan ikke bygges rundt felles seire alene. Det må bygges rundt en felles aksept for tap. Uten denne aksepten blir enhver uenighet et eksistensielt spørsmål, og styring umulig. 

Skal borgerlig side være et reelt alternativ, må prosjektet forankres i målet om en stat som er rimeligere å styre.

Borgerlig splittelse

Den største utfordringen på borgerlig side er ikke mangel på politikk, men avstanden mellom partier som må kunne styre sammen. Venstre krever kraftige avgiftsøkninger for å nå klimamålene for 2030, mens Fremskrittspartiet har kutt i bensin og dieselavgifter som et absolutt kjernevelgerløfte.

Dette er ikke taktiske uenigheter, men uttrykk for ulike verdisyn. Skal disse partiene inngå i samme regjering etter 2029, må slike konflikter avklares før maktovertakelse. Det forutsetter at partiene øver på styring i opposisjon, og etablerer kompromisser de faktisk kan leve med, også når de taper.

Borgerlig side må gjøre det få partier gjør frivillig: Enes om at uenigheten er varig, og organisere styringen deretter. Konflikter innen klimapolitikk, energivalg og bruk av offentlige midler må avklares før regjeringsdannelsen, ikke brukes som løpende symbolske slagmarker i offentligheten.

I denne sammenhengen fungerer partiprogrammene ofte mer som hinder enn som styringsverktøy. Programlogikken er additiv; alle vil ha mer av alt. Styring i årene fremover krever det motsatte: Bevisste negative valg, der noen ambisjoner aktivt nedprioriteres for å sikre faktisk gjennomføring. 

Les også på Altinget: Så mye kan folk fra politikken tjene i PR-bransjen: – Blir mer belønnet for mindre viktig arbeid

Felles aksept for tap

Skal borgerlig side være et reelt alternativ, må prosjektet forankres i målet om en stat som er rimeligere å styre. Dette handler ikke om symbolske kutt, men om systematisk prioritering og produktivitet. En stat som er mindre kostbar å drifte, frigjør både kapital og arbeidskraft til verdiskaping.

Velgerne etterspør ikke ideologisk renhet, men funksjonell politikk. De er mindre opptatt av hvem som får rett, enn av om staten faktisk virker. Alternativet til protestlogikken er disiplin. Ikke konsensus om alt, men felles aksept for tap.

Dersom de borgerlige partiene ikke fremstår samstemte om veivalget under valgkampåpningen vinteren/våren 2029, kan de glemme velgernes tillit. Veien til regjeringskontorene går ikke gjennom populistiske utspill i 2026, men gjennom evnen til å ta de smertefulle nederlagene nå. De må lære å tape internt før de får lov til å styre landet. Og det arbeidet må starte nå. 

Velgerne etterspør ikke ideologisk renhet, men funksjonell politikk.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.