Boikott hele Israel

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Norge er i ferd med å innføre forbud mot både import og eksport av varer fra ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden. Forslaget ligger nå til høring, med frist 19. september. Elleve andre land er på vei i samme retning. Et lenge etterlengtet skritt.

Forslaget skiller mellom «de ulovlige bosettingene» og «Israel», som om det ene er et problem og det andre er en normal, lovlydig stat man fortsatt kan handle fritt med. Den distinksjonen holder ikke lenger – hverken juridisk eller moralsk.

Et import- og eksportforbud som kun rammer bosettingene, behandler denne fordrivelsespolitikken som et geografisk avgrenset problem. Det er den ikke.

I juli 2024 slo FNs internasjonale domstol (ICJ) fast at Israels okkupasjon av alle de palestinske områdene er ulovlig, og at den bryter med det folkerettslige forbudet mot rasesegregering og apartheid. Domstolen påla Israel å avvikle bosettingene, tilbakeføre landområder og gi full erstatning til palestinerne som er rammet. Det er altså verdens høyeste domstol som sier at selve grunnlaget for det Israel driver med på Vestbredden og i Gaza er ulovlig.

Les også i Finansavisen: Selger skrekkvåpen til Israel

Samtidig behandler ICJ en egen sak reist av Sør-Afrika, der Israel er anklaget for folkemord i Gaza. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre mot statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten – deriblant bruk av sult som våpen mot en sivilbefolkning.

Når vi som land velger å begrense sanksjonene – både import- og eksportforbudet – til bosettingsvarer, later vi som om resten av den israelske staten opererer innenfor loven. Det gjør den ikke, ifølge FNs eget rettsorgan.

To år med krig har satt dype spor. Ifølge helsemyndighetene i Gaza er over 73.000 palestinere drept siden oktober 2023 – et flertall av dem kvinner og barn. Selv etter at våpenhvilen trådte i kraft høsten 2025, er over tusen palestinere blitt drept i fortsatte israelske angrep. Det meste av Gazas sykehuskapasitet er ute av drift. Hundretusenvis lever fortsatt under svært vanskelige forhold, med begrenset tilgang på mat, vann og medisiner.

På Vestbredden har bosettervolden økt kraftig de siste to årene. Ifølge Human Rights Watch er over hundre palestinske lokalsamfunn helt eller delvis fordrevet siden 2023. FN har registrert et gjennomsnitt på over tre bosetterangrep daglig det siste året, ofte med israelske soldater som passive tilskuere — eller aktive deltagere.

Les også i Finansavisen: Oljefondets etikk-bom: Gikk glipp av milliarder

Da staten Israel ble opprettet i 1948, ble rundt 700.000 palestinere fordrevet fra hjemmene sine og landet sitt i det som på arabisk kalles nakba, «katastrofen». Over 400 palestinske landsbyer ble lagt øde og deres ledere som regel drept. Alt dette var planlagt i detalj i årene før Israel ble en egen stat – Plan Dalet. Det som skjer på Vestbredden i dag – riving av hjem, brenning av avlinger, blokkering av vannkilder, fordrivelse av hele lokalsamfunn, og på Gaza de siste par årene: teppebombing av hele samfunnet og tilbakeholding av mat, drikke og medisiner – er ikke et brudd med denne historien. Det er en fortsettelse av den.

Et import- og eksportforbud som kun rammer bosettingene, behandler denne fordrivelsespolitikken som et geografisk avgrenset problem. Det er den ikke. Den er en villet, sammenhengende statspolitikk som har pågått i tre generasjoner.

Norge har vist vilje til å bruke handelspolitikk som virkemiddel når diplomati ikke fører frem. Når vi som land velger å begrense sanksjonene – både import- og eksportforbudet – til bosettingsvarer, later vi som om resten av den israelske staten opererer innenfor loven. Det gjør den ikke, ifølge FNs eget rettsorgan. Det er inkonsekvent å stoppe halvveis. Men, et godt første steg.

Les også i Finansavisen: Ikke spill moralpoker med Oljefondet

En full handelsblokade samordnet med mange andre land kan brukes som et forhandlingskort, hard makt, for å få Israel til å forandre kurs mot en tostatsløsning med alt det innebærer.

Et fullt import- og eksportforbud vil selvsagt møte motstand – fra norsk næringsliv med handelsinteresser, fra USA, og fra dem som mener et slikt tiltak straffer hele det israelske folk for en regjerings handlinger.

Israels regjering vil hevde at landet står overfor en eksistensiell trussel som vil forverres under en boikott fra vesten. Videre at Gaza-krigen var en forsvarskrig etter Hamas’ angrep i oktober 2023.

Disse og andre innvendinger krever hensynstagende, og må veies opp mot at israelske regjeringer har drevet en kompromissløs, umenneskelig fordrivelsespolitikk i tre generasjoner.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.