Bistandsdebatt uten landets største parti

Denne kronikken ble først publisert av Panorama.

«Det er vanskelig å få Fremskrittspartiet inn i debatter om dette», sa utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) fra Stortingets talerstol i juni. Han hadde et poeng.

Frp er sjelden å se når det diskuteres hva som virker og hva som bør prioriteres. Få setninger senere sa statsråden at «jeg mener det viser at Fremskrittspartiet bare er på jakt etter å gjøre store kutt til verdens fattigste. De vil da gå inn i en rekke ledet an av president Trump». Det er vanskelig å invitere noen inn og vise dem døra i samme innlegg.

Frp er i dag desidert størst på målingene. De siste månedene har partiet etablert seg godt over 30 prosent, dobbelt så mye som sist de satt i regjering. Da var partiet med og vedtok budsjettene fra 2014 til 2021, og bistanden lå hele tiden rundt én prosent.

Da Frp-leder Sylvi Listhaug i september la fram partiets kuttliste, mente hun at «fiffen i Norge har levd i sus og dus gjennom mange år der ute».

Likevel er Frp bare halvveis med i bistandsdebatten. Når det gjelder kontroll og sløsing, setter partiet dagsorden. Når det gjelder hva bistanden skal oppnå og hvor pengene gjør mest nytte, er Frp sjelden med.

En del av ansvaret ligger hos partiet selv. Da Frp-leder Sylvi Listhaug i september la fram partiets kuttliste, mente hun at «fiffen i Norge har levd i sus og dus gjennom mange år der ute». Det gjør det lett for motstanderne å ikke ta partiet på alvor.

Pengene som gikk til IPI og lignende miljøer, er små i et bistandsbudsjett på over 57 milliarder kroner, og støtten løp også i årene Frp satt i regjering. Samtidig møtes Frps kuttforslag og prioriteringer med moralsk fordømmelse og båsplassering.

Mer enn kutt

Frp har programfestet at bistanden skal ned til 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten. Fra dagens nivå er det et kutt på nesten en tredjedel. Samtidig er 0,7 prosent av BNI FNs nivå for hva rike land minst bør gi.

I fjor nådde bare fire land dette målet, og Norge lå høyest med 1,03 prosent. Christian Tybring-Gjedde, lenge en av Frps skarpeste bistandskritikere, pekte stadig på manglende kontroll og resultater, og sa gjerne at Norge kunne brukt langt mer på bistand hvis vi visste at den virket.

I Norge har énprosentmålet blitt et moralsk adelsmerke, og innholdet og målene i utviklingspolitikken har havnet i andre rekke.

Mens vi venter på Frps alternative statsbudsjett for 2027, viste partiets alternative budsjett for 2026 noe sjeldent i norsk bistandspolitikk. Summen ble kraftig kuttet, men kuttene var prioritert. UNICEF og UNAIDS sto urørt, og nødhjelpen fikk 2,5 milliarder kroner mer. Nesten alle partier sier at bistanden må konsentreres om færre land og færre mål. Frps alternative budsjett er blant de få som også viser hva partiet ville tatt bort.

Frp vil prioritere nødhjelp, katastrofer og sult, og bistand som fremmer matsikkerhet. Humanitær innsats skal ta særlig hensyn til unge jenter, og kampen mot barneekteskap og kjønnsbasert vold skal være en viktig satsing, i samarbeid med sivilsamfunnet. Partiet vil ha strengere resultatkrav og mindre korrupsjon.

Dette kunne stått i strategien til mange bistandsorganisasjoner, men det er sjelden noen nevner at Frp og organisasjonene her vil det samme.

Summen ble kraftig kuttet, men kuttene var prioritert.

Frp vil fjerne toll og kvoter for varer fra utviklingsland, og er her mer liberalt enn de fleste. Partiet mener næringsinvesteringer og handel er de viktigste bidragene til utvikling. Når utviklingsministeren gir retning for norsk bistand i årene fremover, viser han til arbeid og skatteinntekter. På disse punktene er avstanden mindre enn debatten gir inntrykk av.

Fra asyl til bistand

I asyl- og innvandringspolitikken har Frp gjennom flere tiår bidratt til å flytte grensene for hva andre partier er villige til å diskutere og gjennomføre.

Strengere vilkår for opphold, større vekt på retur og en mer restriktiv asylpolitikk, som tidligere møtte sterk motstand, har i dag blitt Ap- og Høyre-politikk. Det samme kan skje i bistandspolitikken.

Frp snakker om sløsing, korrupsjon og milliarder som forsvinner. Motstanderne svarer med solidaritet og ansvar for verdens fattigste. Mens partiene snakker forbi hverandre, risikerer bistandsmiljøet å overlate til Frp å definere hvilke utfordringer norsk bistand skal løse. Det burde bekymre mer enn uenighet om bistandsprosenten.

Der Frp bør utfordres

Partiprogrammet bør selvsagt ikke stå uimotsagt. Frp vil at returavtaler skal være en forutsetning for å motta norsk bistand. Problemet er at betingelsene straffer befolkningen for myndighetenes valg. Skal bistanden i tillegg brukes til å redusere migrasjon, må partiet ta inn over seg at økonomisk utvikling i fattige land i en tidlig fase ofte gir økt utvandring.

Det er også andre spenninger i Frps politikk. Partiet sier at bistanden bør skape arbeidsplasser og selvstendige økonomier, men det alternative budsjettet kutter i jobbskaping og fornybar energi. Og hvis det meste av bistanden skal være nødhjelp, hva skjer i land der krisen aldri tar slutt?

Frp deler også Høyres kritikk av at prosentmålet blir viktigere enn resultatene, men gjør selv et annet tall til målestokk. Vil Frp tas på alvor i bistandsdebatten, må partiet snakke like mye om hva bistanden får til som om hva den koster.

Bistand med alle til stede

Norsk bistand bygger på flerårige avtaler og forutsigbarhet. Den forutsigbarheten hviler på en tverrpolitisk enighet som landets største parti på målingene ikke er med på.

Frp lovet i juni å legge fram en helhetlig bistandspolitikk. Da bør partiet levere.

Den første prøven kommer når Frp legger fram sitt alternative budsjett for 2027. Organisasjonene og de andre partiene bør da se på hva som kuttes, hva som skjermes og hva som økes, og ikke bare på totalsummen. Uenigheten om nivået kommer til å bestå. Spørsmålet er om den også kan bli en debatt om hva bistanden skal oppnå, med alle parter til stede.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.