Billig strøm? Ikke et konkurransefortrinn, men flaks

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Når en bedrifts lønnsomhet står og faller på én innsatsfaktor den ikke kontrollerer, kaller vi det vanligvis eksponering. I Norge har vi i stedet kalt det et konkurransefortrinn. Billig vannkraft har gitt norsk industri marginer konkurrentene i Europa ikke har hatt. Men det har også gjort mange ledelser blinde for en av sine største kostnader.

Mange norske bedrifter tjener bare penger så lenge strømmen er billig.

Et ferskt eksempel sier mye. Rundt 2.000 foretak med en årlig energibruk på over 2,5 GWh skulle innen 1. oktober i år ha kartlagt energibruken sin. Fristen har vært kjent i to år, siden forskriften trådte i kraft høsten 2024. Likevel hadde bare 855 rapportert per 6. oktober, ifølge Enova.

Man kan mene mye om pålegg fra myndighetene. Men dette er ikke et spørsmål om byråkrati. Det er et spørsmål om virksomhetsstyring. En ledelse som ikke vet hvor energien går, vet heller ikke hvor marginene lekker, eller hva som skjer med resultatet når prisen dobles. Det er informasjon eiere burde forvente at ledelsen har.

Les også i Finansavisen: Økt Norgespris betyr økt inflasjon

Energieffektivisering omtales ofte som et miljøtiltak. For en eier er det noe annet: en investering med målbar avkastning og lav risiko. Mange tiltak, som å tette trykkluftlekkasjer, styre ventilasjon etter behov eller slå av maskiner på tomgang, betaler seg raskt tilbake. Gevinsten kommer hvert år, og den øker når strømprisen stiger.

I tillegg blir kraft en knapp vekstfaktor. Elektrifisering, hydrogenproduksjon og nye datasentre konkurrerer om den samme kraften, og Statnett har anslått at elektrifisering og ny industri kan øke forbruket med rundt 20 TWh frem mot 2029. Mange steder er det nettet som setter grensen, med lange køer for ny tilknytning.

Da er en spart kilowattime mer enn en besparelse. Det er kapasitet. Bedriften som bruker energien effektivt, kan øke produksjonen i eget anlegg mens konkurrenten venter på nettselskapet. Det er en opsjon på vekst som sjelden står i en verdivurdering.

Les også i Finansavisen: Strømregningene vil øke

Vi har testet dette i egen virksomhet. På verkstedet vårt på Kongsberg installerte vi energiovervåking, fant ut hva som gikk til trykkluft, oppvarming og maskiner, og investerte i lønnsomme tiltak. Resultatet er over 30 prosent lavere energiforbruk.

Styrer følger tett med på lønnskostnader, kapitalbinding og marginer. Energi får sjelden samme oppmerksomhet. Tre spørsmål bør inn på neste styremøte: Hvor mye verdi skaper vi per kilowattime? Hva skjer med resultatet hvis strømprisen dobles? Og har vi kapasitet til å vokse uten å vente på nettet?

Mange norske bedrifter tjener bare penger så lenge strømmen er billig. Det er ikke en konkurransefordel. Det er en risiko eierne bør prise inn.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.