Bedrifter skal ikke betale for Navs problemer

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

X-faktoren i årets lønnsoppgjør er kravet om forskuttering av sykepenger. Fellesforbundet mener Nav, med sine 22.000 medarbeidere, bruker for lang tid på å behandle søknader, og vil sende regningen for forsinkelsene til arbeidsgiverne. Dette handler om det sikkerhetsnettet som velferdsstaten vår skal gi, både til arbeidsgivere og arbeidstakere.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Lønnsoppgjøret er godt i gang. Frontfagsforhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet endte med brudd og går nå til mekling. Utfallet her legger rammen for lønnsutviklingen i Norge. Et sentralt krav fra arbeidstakersiden, i tillegg til økt kjøpekraft, er forskuttering av syke-, foreldre og pleiepenger. I tillegg har de også krevd at korte velferdspermisjoner for å følge barn under 12 år til lege, tannlege og helsestasjon, skal lønnes.

Les også på Altinget: Skal utredes, men organisasjonskunnskap trenger vi ikke

I dag betaler bedriften du jobber i lønn de første 16 dagene av et sykefravær, mange bedrifter forskutter allerede sykepenger i henhold til kravet til arbeidstakersiden. Deretter er det Nav som skal betale. Det er her utfordringene oppstår. I media har vi sett eksempler på personer som har måttet låne penger fordi Nav bruker for lang tid på behandlingen. Frustrasjonen er forståelig. Men utbetaling av sykepenger er et offentlig ansvar. Ansvaret må plasseres der det skal, hos regjeringen, som en del av trepartssamarbeidet.

700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Mange venter uforsvarlig lenge på hjelpen de trenger. Intensjonen med Nav-reformen i sin tid var én dør inn, raskere overgang fra trygd til arbeid og effektiv forvaltning av ytelser.

Resultatet? Lange køer, uavklarte saker, milliardsprekker i IT-prosjekter, feiltolkning av regelverk som har svekket rettssikkerheten, og 2,3 milliarder kroner utbetalt til ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll, slik min kollega Torbjørn Sølsnæs tidligere har skrevet om i Altinget.

Dette er ikke en administrativ utfordring. Det er en systemkrise. Og det er ikke privat næringsliv som skal ta regningen for et Nav i krise.

Dette er ikke en administrativ utfordring. Det er en systemkrise. Og det er ikke privat næringsliv som skal ta regningen for et Nav i krise.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg for å gjennomgå Nav. Det er nødvendig. Nav har ikke lyktes med hovedoppgaven: å få flere mennesker fra ytelser og over i arbeid.

I stedet for å skyve problemene over på arbeidsgivere, hvor deler av næringslivet allerede står i en uforutsigbar situasjon, bør partene bruke årets lønnsoppgjør til å stå sammen om det som virkelig betyr noe: et Nav som fungerer.

Et velfungerende Nav er ikke bare et offentlig ansvar. Det er en forutsetning for at flere skal kunne delta i arbeidslivet, og for at Norge fortsatt skal ha et bærekraftig velferdssystem.

Det ansvaret kan ikke sendes til bedriftene.

Les også på Altinget: Tillit er ikke et mål – det er begynnelsen

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.