Bedre etter snar enn føre var, Høyre og Venstre?

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Utdannings- og forskningskomiteen har nå avgitt sin innstilling om opprettelsen av individregistre over alle barn i barnehager og grunnopplæring. Mandag 26. mai går den til behandling i Stortinget. Til tross for at majoriteten av Stortingets opposisjonspartier går tydelig imot de foreslåtte registrene, ser det ut til at det likevel kan bli flertall for å vedta lovforslaget. Innstillingen viser imidlertid at de fleste er enige om at regjeringen ikke har utredet personvernkonsekvensene godt nok.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Ved å vedta forslaget, aksepteres dermed en stor risiko for at barn og unges personvern nå vil svekkes på uopprettelig vis. I tillegg vil Stortinget gjennom sin aksept muliggjøre ytterligere inngrep ved å gi Kunnskapsdepartementet forskriftshjemler til å utvide individregistrene i omfang og formål.

Det som overrasker oss mest, er at Høyre og Venstre, som er de eneste partiene som støtter Arbeiderpartiregjeringens lovforslag, i innstillingen snur alle personvernprinsipper og -prosedyrer på hodet. De vil gjennomføre lovarbeidet først, og heller forholde seg til personvernkonsekvensene etterpå. Dette er foruroligende.

Personvernet er under stadig press

To ulike regjeringsoppnevnte personvernkommisjoner har, både i 2009 og 2022, poengtert at barn og unges personvern er under stadig press. Likevel synes ikke myndighetene å kunne stagge sin iver etter å registrere og koble personopplysninger om alle landets innbyggere, innenfor stadig nye områder. I iveren glemmer de å gjøre nødvendige vurderinger av konsekvensene dette medfører for personvernet.

Dette har blitt svært tydelig gjennom de politiske prosessene som danner grunnlag for lovforslaget Stortinget nå skal behandle.

• Les også på Altinget: Kritikerne gikk på tap. Flertallet vil ha register over norske skolebarn

Stortingets grunnlag er for svakt

Datatilsynet og Utdanningsforbundet har gjennom lang tid synliggjort hvor mangelfullt Kunnskapsdepartementets lovarbeid har vært. Departementet har blant annet valgt å se bort fra sin egen utredningsinstruks, der det fremheves at tiltak som berører prinsipielle spørsmål må drøftes på en balansert og systematisk måte – en skal «unngå å systematisk overvurdere nyttevirkninger og undervurdere kostnadsvirkninger».

Som vi gjentatte ganger har påpekt, er ikke dette unngått. Antakelser om individregistrenes potensielle samfunnsnytte overdrives, mens de rent faktiske svekkelsene av personvernet underkommuniseres. Selv om Kunnskapsdepartementet har gjort endringer fra det opprinnelige høringsnotatet til den endelige lovproposisjonen, har det aldri blitt gjort en reell vurdering av de konkrete personvernkonsekvensene opprettelsen av de foreslåtte registrene vil innebære.

Med andre ord preges regjeringens lovforslag av ikke å tilfredsstille forventningene som følger av Norges forpliktelser overfor Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og personvernforordningen. Dermed har heller ikke Stortinget et godt nok grunnlag for å kunne vedta lovendringene som vil gi hjemmel for å opprette individregistrene.

Bedre etter snar enn føre var, Høyre og Venstre?

Personvernkommisjonen anbefalte i 2022 at det skal iverksettes systematiske personvernvurderinger i alle lovarbeider. Dette ble begrunnet med at «dersom personvernkonsekvenser ikke utredes i tilstrekkelig grad som en del av regelverksarbeidet, risikerer vi at det legges til rette for uforholdsmessig store inngrep i personvernet».

Det ser ut som om Utdannings- og forskningskomiteens medlemmer fra Høyre og Venstre også ser dette, til tross for at de støtter Arbeiderparti-regjeringens individregisterforslag. Medlemmene fra disse partiene, som historisk har vært å anse som personvernpartier som hegner om enkeltmenneskets ukrenkelighet og krav på respekt og vern mot statlig inngripen, forutsetter nemlig at regjeringen ved en eventuell etablering av registrene må gjøre en nøye vurdering av personvernkonsekvensene for barn. Men dette vil i så fall først skje etter at loven er vedtatt, og dermed snur de som sagt alle personvernprinsipper og -prosedyrer på hodet.

Når personvern, som personvernkommisjonen uttrykker det, dypest sett «handler om hvilket samfunn vi ønsker å leve i, i dag og i dagene som kommer», kan man ikke som Høyre og Venstre tilnærme seg personvernspørsmål med innstillingen om at det er bedre etter snar enn føre var.

• Les også på Altinget: Kriseloven utsatt – politisk systemsvikt

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.