KRONIKK
Barselkvinnen – helsetjenestens glemte pasient
Alle politikere er enige: Norge trenger flere barn. Likevel glemmer vi kvinnene som føder dem. Barselkvinnen overlates til seg selv med plager som reduserer livskvalitet, samliv og arbeidsevne. Det har store kostnader, både for henne og for samfunnet.
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Graviditet og fødsel er en naturlig del av livet. Det er viktig for den enkelte, familien, lokalsamfunnet og storsamfunnet vårt. Politikerne er enige om at vi som samfunn trenger at det fødes flere barn. Som samfunn er vi avhengige av kvinnekroppen.
Kvinnekroppen er fantastisk. Den kan bære fram og føde nye samfunnsborgere. Kvinnekroppen kan produsere melk som gir barnet den første smaken på verden.
At sykmeldingsstatistikken for kvinner øker i graviditet og småbarnsårene viser tydelig konsekvensene for kvinners helse.
Vi er heldige som har en av verdens beste helsetjenester. En tjeneste som gjør det trygt for både mor og barn under fødsel, men det glipper i oppfølgingen av barselkvinnens helse.
Graviditet, fødsel og barselstid kan være en stor påkjenning, både fysisk og mentalt. Ni måneders hardt arbeid med forskjøvet tyngdepunkt og trykk og strekk av bekkenbunnen kan resultere i plager som urinlekkasje, avføringslekkasje, underlivsprolaps, smerter ved samleie, bekkenleddsmerter og andre muskel- og skjelettplager. Tilstandene er ikke alltid alvorlige eller livstruende, men gir konsekvenser for kvinnens livskvalitet, sosiale liv, samliv og i mange tilfeller også arbeidsevne.
Likevel stilles det store krav til mor med kort liggetid på sykehus og forventning om rask retur til arbeidslivet. At sykmeldingsstatistikken for kvinner øker i graviditet og småbarnsårene viser tydelig konsekvensene for kvinners helse.
- Les også på Altinget: Mistet plassen på Stortinget: – Jeg har sett norsk demokrati fra innsiden. Det er ikke et pent syn
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Vi har god kunnskap og dokumentasjon om at riktig opptrening styrker muskulatur i bekkenbunnen og forebygger og reduserer plager. Kostnadene knyttet til utredning og behandling av avføringslekkasje er høyere enn kostnader knyttet til brystkreft. Det er derfor samfunnsøkonomisk lønnsomt å ivareta barselkvinnen.
Det samme gjelder god kunnskap og dokumentasjon på at fysisk aktivitet er minst like viktig i tiden etter fødsel som ellers. Fysisk aktivitet er – blant mye annet – positivt for lette og moderat psykiske lidelser, men barselkvinnene følges ikke systematisk opp.
Det er på tide at også mors helse tas på alvor.
Et svangerskap påvirker alle kroppens celler og organ. Under fødsel strekkes bekkenbunnsmuskulaturen opptil 3,5 ganger sin lengde. De fleste får avrivning i muskulatur som må sys.
Kvinner som føder med keisersnitt gjennomgår en stor bukoperasjon. Andre som får tilsvarende skader i muskulatur eller gjennomgår tilsvarende kirurgi, får som største selvfølge tidlig rehabilitering og oppfølging. Dette fordi det er nødvendig for å gjenvinne god funksjon; enten det er tilbake til toppidrett eller å fungere i dagliglivet. Kvinner som har gjennomgått svangerskap og født barn, får ingen tilbud om rehabilitering.
Tverrfaglighet er nøkkelen
Et manglende offentlig rehabiliteringstilbud til kvinner med plager etter fødsel gir sosiale ulikheter i helse, da noen kan kjøpe seg tjenester og andre ikke. Barselkvinner er en sårbar gruppe. Det mangler heller ikke på kommersielle aktører som tilbyr sine tjenester og produkter som lover revolusjonerende resultat uten å kunne dokumentere at tiltakene fungerer.
Et tverrfaglig tett samarbeid mellom jordmødre og fysioterapeuter er nøkkelen for å kunne ha et helsetilbud som ivaretar mor og barn. I tillegg er det lønnsomt.
Vi mener derfor alle nybakte mødre må kalles inn til etterkontroll etter fødsel til jordmor, samt få tilbud om veiledet rehabilitering av fysioterapeut. Det er på tide at også mors helse tas på alvor.
- Les også på Altinget: Skjebnemøte i Høyre: Kilder peker på Søreide, ikke Asheim som ny leder
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.