Barn trenger voksne som tør å gi dem plass

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Regjeringen har i «Plan for Norge 2025-2029» satt et høyt mål for norsk oppvekstpolitikk: «Alle barn skal møte voksne som ser dem, en skole som utfordrer dem og et samfunn som tror på dem.»

Dette er en visjon vi i Takle og Trygg av natur støtter fullt ut.

Men skal visjonen bli mer enn gode intensjoner, må vi løfte blikket fra tiltak til tillit. Fra systemer til samspill. Fra målgrupper til mennesker.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I arbeidet vårt med lærere, ledere, forskere og fagfolk over hele landet ser vi én gjennomgående utfordring: De gode relasjonene som skal bære forebygging, læring og inkludering, får stadig trangere vilkår. Tiltaksnivået øker – mens handlingsrommet i møte med barn og unge krymper.

Dette er ikke et spørsmål om mangel på kompetanse. Det handler om at oppvekstsystemet er i ferd med å bli for tett, for kontrollert og for lite romslig. Når tiltakene blir flere, blir barna ofte mindre. De blir mottakere av hjelp, fremfor aktive deltakere i eget liv.

Trygghet kan ikke sikres – den må erfares

Regjeringen beskriver i stortingsmeldingen Tro på framtida – uansett bakgrunn at gode oppvekstarenaer er avgjørende for sosial mobilitet og forebygging av kriminalitet. Det deler vi. Samtidig peker erfaringer fra Trygg av natur og læringsmiljøer vi samarbeider med på noe viktig: Trygghet oppstår ikke av fravær av risiko, men av tilstedeværelse av voksne som gir rom for erfaring.

Når barn beskyttes gjennom systemer heller enn relasjoner, mister vi noe grunnleggende. Et barn blir ikke robust av å være omringet av tiltak. Et barn blir robust av å få utforske egne grenser, erfare motstand og lykkes gjennom egen innsats – med trygge voksne i nærheten.

Dette er ikke naiv romantikk. Det er praksis, dokumentert gjennom tilbakemeldinger fra hundrevis av lærere og fagfolk: Når barn får reell medvirkning, faller konfliktnivået, uroen synker og motivasjonen øker. Det er også i tråd med europeiske anbefalinger fra NEF Brussels om forebygging: De mest virksomme tiltakene er relasjonelle, ikke prosedurale. 

Les også på Altinget: Lene Vågslid om barn på sosiale medier: – Vi har sviktet i ti år

Forebygging mislykkes når barna gjøres passive

Regjeringen peker på behovet for en bred forebyggende innsats på tvers av sektorer. Det er et riktig grep. Men forebygging kan ikke lykkes dersom barn plasseres i rollen som «målgruppe» heller enn medaktører.

Mange tiltak beskriver hvordan barn skal endres, men langt færre tar utgangspunkt i hva barn selv erfarer, ønsker, mestrer eller strever med. Trygg av natur har sett én ting tydelig igjen og igjen: Det forebyggende arbeidet blir sterkere når barn får delta i det.

Når barn får påvirke egen hverdag, øker både trivsel, psykisk helse og sosial fungering. Barn som opplever medvirkning, utvikler bedre selvregulering, sterkere tilhørighet og større motstandskraft.

Vi trenger et skifte: Fra målrettede tiltak til målrettede fellesskap

Vi mener at tre politiske kursendringer nå er nødvendige:

1. Styrk relasjonen, ikke bare rammene

Det er dokumentert at kvaliteten i møtet mellom barn og voksne er avgjørende for læring, livsmestring og psykisk helse. Men systemene våre gir ofte lite rom for relasjonsarbeid. Når nye tiltak innføres, må første spørsmål være:

Gir dette mer tid og plass til et mer likeverdig møte mellom barn og voksne?

Hvis svaret er nei, er tiltaket feil.

Medvirkning er ikke en rettighet først og fremst – det er et virkemiddel.

2. Gi kommunene større handlingsrom

Regjeringen har selv beskrevet utfordringen med dagens mengde øremerkede midler. Det gjør helhetlig forebygging vanskelig, og innovasjon nesten umulig. Å samle ordninger i en tverrsektoriell pott vil gi kommunene kraft til å skape sammenhengende oppvekstløp.

Dette vil være et av de mest treffsikre grepene for å realisere regjeringens visjon. Lokale løsninger virker fordi de starter med å spørre: «Hva trenger barna her?»

3. La medvirkning bli selve metoden

Barn lærer ansvar ved å få ansvar.

Barn lærer regulering ved å øve på regulering.

Barn lærer tilhørighet ved å delta i fellesskapet.

Medvirkning er ikke en rettighet først og fremst – det er et virkemiddel. Et av de mest virksomme vi har. Likevel brukes det for lite i reel forebygging og for mye som formalitet. Det gode lovverket og de velmenende festtalene må etterleves i praksis. 

Et samfunn som tror på barn, må gi dem reelt handlingsrom.

Skal Norge lykkes, må vi tørre å slippe barna til

Regjeringens ambisjoner har vår faglige og folkelige støtte – ja, vi som ytrer oss her er alle fagpersoner, foreldre og medborgere på samme tid. Men visjonene for barn og unge kan ikke realiseres gjennom mer styring alene. De må forankres i en praksis som er like relasjonell som den er faglig:

Voksne som ser barn, må få tid til å se.

Skoler som utfordrer barn, må tørre å gi dem ansvar.

Et samfunn som tror på barn, må gi dem reelt handlingsrom.

Barn trenger ikke at vi gjør mer rundt dem. De trenger at vi gjør mer – smått og stort – sammen med dem. 

Les også på Altinget: Nav-sjefen måtte gå: – Jeg var jo ikke blind

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.