Barn rammes først og hardest når freden uteblir

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Krigen i Gaza har allerede kostet titusener av barneliv. Ukraina, Sudan, Myanmar og Jemen er fortsatt i brann. I bakgrunnen vokser en global trend av autoritære styresett, menneskerettighetsbrudd og svekket folkerett. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Midt i dette la regjeringen nylig frem en stortingsmelding om freds- og konfliktsløsningspolitikken. Det er en etterlengtet gjennomgang av Norges arbeid med fredsdiplomati. Meldingen slår fast at fredsdiplomati er en av de viktigste innsatslinjene for en tryggere verden – og det er mye bra her: tydelige prinsipper, historisk forankring og anerkjennelse av at de som berøres hardest av konflikten, som barn, skal ha en plass ved bordet. 

Vi bygger opp til krig, men lar freden forvitre.

Men dette er først og fremst en forrett. Den viktige hovedretten uteblir. Norge trenger en langt mer helhetlig strategi for hvordan vi skal bidra til en fredeligere verden – en langtidsplan for hele fredsinnsatsen, slik vi har for Forsvaret.

Vi etterlyser en ambisjon som går lenger enn dialog mellom parter og prosesser bak lukkede dører. Fred handler ikke bare om å avslutte krig, men om å forebygge den og sikre at den holder. 

Det krever at vi bygger samfunn som er robuste mot konflikt – gjennom utdanning, rettferdighet og økonomisk utvikling. At vi har internasjonale institusjoner som sørger for ikke-voldelig konfliktløsning og at internasjonale regler følges. 

Les også på Altinget: Ny stortingsmelding: – Norges viktigste bidrag til en tryggere og mer stabil verden

Koordinert og langsiktig innsats

Regjeringen har vært tydelig på at vi må forberede oss på uro og krig. Det er forståelig. Men hva med freden? 

Norge har de siste årene kuttet drastisk i utdanningsbistand og investeringer i forebygging. Samtidig vokser forsvarsbudsjettene. 

Det er i ferd med å bli et mønster i mange vestlige land: Vi bygger opp til krig, men lar freden forvitre. Det er kortsiktig, risikabelt og ender fort med at Forsvarssjefen må kjøpe enda flere våpen. 

Det ville vært et ekte uttrykk for langsiktig sikkerhetstenkning.

Det burde være selvsagt at når vi øker investeringene i opprustning, må vi også øke investeringene i forebygging og fredsbygging. Kanskje trenger vi en helt konkret fordelingsnøkkel – for hver krone til forsvarsbudsjettet skal en fast prosentandel investeres i langsiktig fredsarbeid. Det ville vært et ekte uttrykk for langsiktig sikkerhetstenkning.

Barn rammes først og hardest når freden uteblir. Likevel er ikke barns behov og rettigheter tydelig adressert i meldingen. Barn i konfliktsoner ber ikke bare om mat og medisin – de ber om skole, trygghet og fremtid. Og de har rett på det.

Fredsdiplomati alene vil ikke sikre dette. Vi trenger koordinert og langsiktig innsats som kobler diplomati med utvikling, fredsforskning, menneskerettigheter og rettferdig ressursfordeling. Det finnes verktøy, kunnskap og internasjonale partnere – men uten en tydelig norsk plan for hvordan dette skal henge sammen, blir innsatsen fragmentert og kortvarig.

Til høsten settes et nytt storting som skal være med å løse de største utfordringene i vår tid. I inneværende periode har vi fått til bred enighet på forsvarsplaner. Vi håper det nye Stortinget får til tilsvarende plan for det langsiktige arbeidet med å skape en fredeligere verden. 

Les også på Altinget: Hvorfor ikke lage en by realityserie: Forsvarsdepartementen – på innsiden?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.