Bak skyene bor teknologigigantene

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Datasentre er del av selve ryggraden i det digitale samfunnet. Her lagres, behandles og distribueres enorme mengder data, fra skylagring, strømmetjenester og e-post til offentlige registre og banktjenester.

Det blir ofte tydelig hvor viktig datasentre er, når datasenterinfrastrukturen bryter sammen. Slik som da Amazon Web Services opplevde problemer i oktober, eller da Microsoft Azure hadde nedetid i forrige uke. Plutselig fungerer ikke din foretrukne sosiale medier plattform lenger, du får ikke tilgang til nettbanken, Teams streiker eller din lokale flyplass må stenges ned. 

Datasentre er helt sentrale for våre digitaliserte hverdagsliv, selv om vi sjelden tenker over denne usynlige delen av vår digitale infrastruktur.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Når alle eggene legges i en (teknologi-) kurv

Mens mange har påpekt at datasentre er store energisluk og bidrar til nedbygging av natur, er vi i Tænketanken Digital Infrastruktur opptatt av å problematisere den økende konsentrasjonen av eierskap og kontroll i datasenterinfrastrukturen.

At langt de fleste datasentre i dag eies av amerikanske teknologiganter stiller oss overfor nye geopolitiske utfordringer. Hvem som eier, drifter og har tilgang til datasentre, har stor betydning for både nasjonal sikkerhet og demokratisk styring. Datasentre er derfor mer enn bare tekniske installasjoner – de er arenaer for makt, store økonomiske interesser og geopolitiske spenninger.

Vi kaller det «skyen», men datasentre er fysiske steder som inneholder alt fra kabler til servere, reoler og kjølesystemer. Når vi bruker internett og ulike digitale tjenester, reiser data ofte på tvers av kontinenter og datasentre på noen millisekunder. Det finnes mange forskjellige typer og størrelser av datasentre, som kan oppfylle ulike formål og behov. Noen er små og lokale, mens de fleste er gigantiske og behandler globale datastrømmer. 

Langt over halvparten av det globale datasentermarkedet domineres i dag av tre amerikanske tekgiganter: Amazon, Microsoft og Google. Denne enorme maktkonsentrasjonen skaper nye sårbarheter og har gjort både offentlig og privat sektor dypt avhengig av disse selskapene for å kunne levere sine tjenester. 

I siste ende er maktkonsentrasjonen i datasentereierskap en geopolitisk utfordring.

Norsk offentlig sektor har for eksempel nylig inngått en ny milliardavtale for levering av skytjenester med Amazon Web Services (AWS), Google Cloud, IBM og Oracle Norge.

Over halvparten av skytjenestene i den norske offentlige sektor leveres i dag av Microsoft. Selv om noen av de mest kritiske datasentrene befinner seg lokalt i norske offentlige institusjoner, leveres selve teknologien og tjenestene av et fåtall utenlandske teknologiselskaper. Dette gir liten fleksibilitet og gjør ofte at offentlige aktører ikke opplever at de har noen reelle valgmuligheter i sine forhandlinger med selskapene. Samtidig tjener selskapene stort på disse kontraktene.

Et annet problem mange har påpekt, er at de store hyperscale datasentrene lagrer, behandler og distribuerer enorme mengder ulike data. Når ett eller flere av datasentrene, eller når et av selskapene, har utfordringer, er det plutselig en rekke tjenester og digitale løsninger som ikke fungerer. Både BankID, Helsenorge, SAS og NAV hadde for eksempel utfordringer ved siste Microsoft Azure-nedbrudd.

I siste ende er maktkonsentrasjonen i datasentereierskap en geopolitisk utfordring. Teknologigigantene jobber tett sammen med Trump-administrasjonen for å konsolidere sin makt gjennom å skape sterke avhengighetsforhold i alle lag av den digitale infrastrukturen – fra plattformer og tredjepartstjenester til datasentre og sjøkabler. Dette kan så brukes mot oss, om det skulle oppstå spenninger mellom Norge og USA. Samtidig gir det USA et sterkt pressmiddel.

Den amerikanske Cloud Act står i direkte motstrid med GDPR og gir den amerikanske regjeringen muligheter og innsyn i skyinfrastruktur utenfor USA. Det er derfor viktig å huske på at selv om et datasenter bygges på norsk jord, betyr det ikke at løsningene er «uavhengige». Dette er særlig viktig når vi nå ser at tekgigantene bygger ut infrastrukturen sin i Nord-Europa. 

Les også på Altinget: Vi trenger en pause for nye datasentre i Norge

Med datasentre skal landet bygges

Den norske regjeringen har laget en datasenterstrategi som har som formål å gjøre Norge til en attraktiv lokasjon for datasenternæringen. Ideen er at utbyggingen vil føre til verdiskaping i distriktene (selv om erfaringer fra andre skandinaviske land kaster tvil over denne antagelsen), og øke sikkerheten i den digitale infrastrukturen. Nye store og små datasentre skal dekke våre nåværende og fremtidige strømmetjeneste-, kommunikasjons- og KI-behov.

Teknologiganter som Facebook, Google og Microsoft har de siste årene bygget datasentre i de nordiske landene. Denne økende interessen er drevet av tilgangen til billig og grønn energi, strategisk geografisk plassering og et kaldt klima som gir energieffektiv kjøling. I tillegg kan disse datasentrene markedsføre seg som «suverene» løsninger. 

Vi trenger en åpen og demokratisk samtale om hvor avhengig Norge skal være av selskaper som Microsoft, Google, Meta, Apple og Amazon.

Datasenternæringen fremstår som en attraktiv investeringsmulighet for å utnytte de norske naturressursene (vannkraft) på nye måter. Akkurat hvem som tjener mest på dette, forblir spennende å se. Meta (Facebook), Google, OpenAI og Microsoft fortsetter å konsolidere sin makt, mens andre aktører på datasentermarkedet forblir i periferien. Det er tross alt teknologigantene som har best odds for høyest mulig avkastning for investeringsselskaper som Aker. Er datasentre den «nye oljen»?

Det du ikke vet, har du ikke vondt av?

I dag domineres datasentermarkedet av amerikanske teknologigiganter. I forskningen vår er vi opptatt av å synliggjøre både maktkonsentrasjonen og usynlige avhengigheter i det digitale samfunnet.

Digitaliseringen av samfunnet har blitt overlatt til markedskreftene, slik at vi har endt med et samfunn som er dypt avhengig av noen få aktører. I et skiftende geopolitisk landskap er det viktig å begynne å forholde seg til at disse selskapenes kontroll over den digitale infrastrukturen har stor betydning for det norske samfunn. Vi trenger en åpen og demokratisk samtale om hvor avhengig Norge skal være av selskaper som Microsoft, Google, Meta, Apple og Amazon.

Det handler også om å utforske om det er mulig å skape et marked hvor avhengighetsforhold kan endres og hvor reelle alternativer kan vokse frem. Er det mulig å levere de grunnleggende og sentrale tjenester i vår velferdsstat uten amerikanske selskapers datasentre? 

Les også på Altinget: Inngår rammeavtale med tek-giganter for 10 milliarder kroner

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.