Atomvåpen er ikke trygghet, Stoltenberg

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Stoltenberg mener at dette er en naturlig konsekvens av at Norge som Nato-land baserer sin sikkerhet på såkalt kjernefysisk avskrekking. Men det er like naturlig at Norge arbeider for at Nato også blir en kraft for global og gjensidig nedrustning.

Forskningen viser at verden flere ganger har vært nær atomkatastrofe, og at det har vært flaks og tilfeldigheter, ikke robuste systemer, som har forhindret det fra å skje. Spørsmålet er: Skal vi fortsette å satse på flaks, eller ta inn over oss at kjernefysisk avskrekking er en dypt problematisk sikkerhetslogikk som til slutt vil føre til bruk av atomvåpen og ufattelige humanitære konsekvenser? 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Kjernefysisk avskrekking er ikke bærekraftig trygghet, men hasardspill i global skala. 

Den apokalyptiske thrilleren A House of Dynamite, nå blant Netflix’ mest sette filmer, illustrerer det godt. Jorda vår er hus fylt med dynamitt. Vi må samarbeide om å få dynamitten ut av huset, ikke investere i selskaper som vil fylle huset med mer dynamitt. 

Les også på Altinget: Stoltenberg: – Jeg vil si noe som kanskje provoserer noen her

Bryter med historisk rolle

Sikkerhetsdilemmaene er reelle, men det gjør etisk ansvar desto viktigere. Det er mange å stå opp mot. Selskaper som Lockheed Martin, Raytheon, Boeing og Northrop Grumman sysselsetter mange profesjonelle lobbyister og finansierer både politikere, tankesmier og universiteter. Også norske politikere er mål for denne påvirkningen, nettopp fordi Oljefondet har hatt en unik normativ betydning globalt.

Stoltenberg viser til sikkerhetspolitiske realiteter, men vi har også folkerettslige forpliktelser fremforhandlet i FN. Som statspart til Ikkespredningsavtalen plikter Norge å arbeide for en verden uten atomvåpen. Dette målet er også nedfelt i Natos eget strategiske konsept. 

Stoltenberg viser til sikkerhetspolitiske realiteter, men vi har også folkerettslige forpliktelser.

Skulle Norge begynne å investere i selskaper som produserer atomvåpen, eller såkalte nøkkelkomponenter til atomvåpen, ville vi slutte oss til en svært liten gruppe land som gjør det. Utenom de ni atomvåpenstatene er det bare Belarus, Tyskland, Italia og Spania som direkte investerer i atomvåpen produksjon. Hvorfor skulle nettopp Norge bidra til å utvide denne kretsen?

Et slikt linjeskift ville gjøre Norge til en stat som finansierer opprustning. Det vil svekke vår troverdighet og det vil bryte med den rollen Norge historisk har hatt som pådriver for humanitære prinsipper.

Maktmiddel som gagner autoritære ledere

I Norsk Folkehjelp og i hele fagbevegelsen arbeides det nå aktivt for å finne måter for å styrke motstandskraften vår i en tid preget av økt risiko for krig og konflikt, autoritære strømninger og polarisering. Atomvåpen er maktmiddel som særlig gagner autoritære ledere. Aspirerende diktatorer ønsker seg atomvåpen for å få makt og beskytte seg fra ekstern innblanding, og etablerte despoter beholder makten lenger fordi de har dem. 

Derfor må både gjensidig kjernefysisk nedrustning og et sterkt etisk rammeverk for Oljefondet stå sentralt. Oljefondet må styres av prinsipper som er langsiktige og rettet mot å sikre framtidige generasjoners velferd.

---

For ordens skyld: Raymond Johansen er medlem i Arbeiderpartiet, men uttaler seg her i rollen som generalsekretær i Norsk Folkehjelp. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.