At penger ikke er alt, er lett å si når man har det man trenger

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Andelen fattige i Norge har økt de siste tjue årene. I 2005 var andelen med lavinntekt 9,6 prosent. Nye SSB-tall viser at den har økt til 10,9 prosent. Det betyr at 600.000 har maksimum 285.700 kroner å leve av etter skatt.

Mange har mye mindre. Også folk som er i jobb. Nye tall viser at det er store forskjeller på lønninger i Norge, og i en ny kartlegging fra Fafo går det fram at én av fem selvstendig næringsdrivende i vare- og budbilbransjen tjente under 220.000 kroner i 2022. Innvandrere er overrepresentert. Ifølge tidsskriftet Nature tjener de i snitt vesentlig mindre enn majoritetsbefolkningen, og i IMDis ferske rapport går det fram at fire av ti innvandrerbarn lever i fattigdom.

SSB understreker at ikke alle som har lavinntekt opplever å ha dårlig økonomi, men når de spør et representativt utvalg i befolkningen om økonomien deres, er det mer enn én av fem som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift, de mangler minst ett materielt gode, og de har høy boutgifts-belastning. For folk med lavinntekt er andelen over dobbelt så høy. Og ikke så overraskende tynges folk med lavinntekt oftere av forbruksgjeld.

Les også på Altinget: Prognosekaos og berg- og dalbane: Slik holder du hodet kaldt gjennom valgnatta

Det krever overskudd og kreativitet å være fattig

NRK-serien «Den norske fattigdommen» har gitt oss innblikk i hvor strevsomt – og ofte også ensomt og skamfullt – det er å mangle penger til det de fleste av oss tar som en selvfølge. Mat. Klær. Legebesøk. For å nevne noe.

I SSBs levekårsundersøkelse som kom i februar i år, er det anslått at i 2023 tilhørte nesten 100 000 barn i Norge «en husstand med vedvarende lavinntekt». Det var noe lavere enn året før, men SIFOs undersøkelse fra august kan tyde på at det neppe står bedre til i dag. I september 2024 var kun én av fire enslige forsørgere økonomisk trygge, det er en forverring på 20 prosent siden før dyrtiden. Halvparten av norske aleneforeldre har ikke råd til mat.

Å vokse opp i fattigdom, gjør selvfølgelig noe med barna det gjelder. Ikke bare materielt. En av deltakerne i serien er sosionom Anna Sabina Soggio, som vokste opp i fattigdom på Tøyen i Oslo. I kronikken En god barndom varer livet ut, det gjør dessverre en dårlig en også, kommer hun blant annet inn på hvordan den høye beredskapen og krisestemningen smitter over på barna. Forskning tyder på at stresset kan påvirke områder i hjernen og gå utover språkutvikling, læring og hukommelse.

For et par år siden hadde jeg besøk av Kaisa Hansen-Suckow og seniorforsker Tone Fløtten i podkasten Holtes halve. Kaisas erfaringer har blitt til både film og bok. Hun vokste opp i fattigdom med moren sin, og har selv stått i matkø fordi hun ikke hadde penger til mat til barna sine. To ganger har hun nesten blitt kastet ut av Nav-kontoret fordi hun har skreket i fortvilelse og desperasjon.

Det gjør inntrykk å møte folk som har kjent fattigdom på kroppen. For oss andre tror jeg det er bortimot umulig å forestille seg hvordan det er å leve fra hånd til munn hver eneste dag. Det krever overskudd og kreativitet å klare seg som fattig. Jeg er full av beundring for de som klarer å komme seg ut av fattigdom, spesielt de som i tillegg har vokst opp i dårlige kår.

En stabil jobb kan gi store utslag

Det er mye som peker i retning av at risikoen for å bli fattig er større når man har vokst opp i en familie med dårlig råd. I tilknytning til Seltzers serie, og med hjelp fra SSB, gjorde NRK en undersøkelse for å finne ut om det er steder i Norge der de som vokser opp oftere faller utenfor. Og det er det. Helt ned til nabolagsnivå. 

Rustbeltet med dårlige levekår i Norge er hovedsakelig områder i sørøst der det tidligere har vært industri. NRK har avdekket at i noen områder tjener de i snitt 50.000 kroner mindre enn ellers i landet, nesten 30 prosent har bare ungdomsskole som utdanning, og nær dobbelt så mange som landsgjennomsnittet mottar sosialhjelp.

Bekjempelse av fattigdom er noe alle de politiske partiene er opptatt av, riktignok med noe ulik kan tilnærming. Det alle er enige om, er at det beste er å være i jobb. Stortingsmeldingen Tro på framtida – uansett bakgrunn, også kalt Oppvekstmeldinga, ligger nå til behandling i Stortinget. Målet er at alle skal ha en trygg oppvekst og like muligheter gjennom barne- og ungdomstiden og inn i arbeidslivet.

For selv om lavtlønnede også kan slite med å få endene til å møtes, har det vesentlig betydning å ha jobb. En SSB-rapport fra 2022 viser at 48 prosent av alle husstander der ingen har jobb, lever i fattigdom. Når bare én av personene i husstanden hadde stabil arbeidstilknytning i alle tre årene SSB hadde undersøkt, falt lavinntektsandelen til 6 prosent.

Vi må tidlig inn

Utenforskapstallene vi publiserte for en måned siden, viser at godt over 100.000 unge voksne står utenfor arbeid og utdanning. Over halvparten mottar trygd. Det er altfor mange.

Å få folk i jobb er en av de viktigste oppgavene til Nav, og vi ser resultatene av å komme tidlig inn. På mine reiser rundt i Nav har jeg møtt mange unge som har fått en meningsfylt hverdag og ser hva det betyr å ha en jobb å gå til. Ikke bare lønna, men også fellesskapet og det å være til nytte.

Vi er mange som må samarbeide for hindre fattigdom, og sammen må vi øke intensiteten. I Nav skal vi ha barns beste langt framme i pannebrasken når folk trenger økonomisk sosialhjelp, og ungdom er en prioritert gruppe. Blant verktøyene våre er ungdomsgarantien, og forsøk med det nye ungdomsprogrammet – som ikke krever en medisinsk diagnose for å få penger fra Nav – er i gang.

Tidligere i år publiserte det prestisjetunge tidsskriftet Lancet en artikkel av NTNU-forskere om økningen av barnefattigdom og husholdninger med lavinntekt i Norge siste tiår. Vi får så hatten passer på lederplass. Det er fortjent.

Endret 8. september: I starten av teksten sto det opprinnelig at andelen lavinntekt i 2001 var på 3,4 prosent. Det er regnet ut fra en EU-skala på 50 prosent median inntekt etter skatt per forbruksenhet, mens de nye SSB-tallene i setningen bak, er basert på 60 prosent. Setningen foran er derfor endret til sammenlignbare tall.

Les også på Altinget: «Løgner, elitist, arrogant». Skjellsordene mot Høyre-lederen hagler på Facebook

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.