Årsdagen for Jina-opprøret – Kvinner i front for frihet

Tre år har gått siden drapet på Jina (Mahsa) Amini rystet Iran og tente gnisten til et landsomfattende opprør. Millioner tok til gatene, og i sentrum av denne bevegelsen sto kvinnene.

I dag uttrykkes denne bevegelsens nye kurs gjennom slagordet «Kvinne, motstand, frihet». For kvinnene i Iran inntar ikke lenger en symbolsk rolle alene – de har blitt drivkrefter, organisatorer og ledere.

Kvinnens rolle i Irans politiske kamp er i ferd med å endres fundamentalt.

Gjennom tiår har mange kvinner betalt den høyeste prisen i kampen mot diktatur – fengsel, tortur, eksil. Et bemerkelsesverdig trekk er den sentrale rollen kvinner har fått i den organiserte motstanden. I dag er et flertall av lederposisjonene i Irans største opposisjonsbevegelse, det Nasjonale motstandsrådet, besatt av kvinner. 

Uavhengig av hva man måtte mene om denne bevegelsen, viser dette et faktum som er vanskelig å overse: kvinnens rolle i Irans politiske kamp er i ferd med å endres fundamentalt.

Regimet som krisens kilde

Det iranske folk lever fortsatt i skyggen av undertrykkelse og henrettelser. Bare de siste ukene er titalls mennesker hengt, mens tusenvis av politiske fanger lever i konstant frykt for tortur eller død. Samtidig er presteregimet en kilde til ustabilitet langt utenfor Irans grenser – gjennom støtte til væpnede grupper, eksport av terror og sine atomvåpenambisjoner.

Dette gjør spørsmålet om endring i Iran til et presserende internasjonalt anliggende, ikke bare et indre anliggende.

Maryam Rajavi, den valgte presidenten for det Nasjonale motstandsrådet, har lagt frem et politisk alternativ kjent som «den tredje løsningen»:

• Et klart skille mellom religion og stat
• Full likestilling mellom kvinner og menn
• Avskaffelse av all tvang og diskriminering

Kjernen i dette forslaget er at verken ettergivenhet eller krig utenfra kan gi reell endring. Forandringen må komme gjennom det iranske folket selv og deres organiserte motstand.

Brussel – frihetens ekko

Den 6. september 2025 ble Atomium-plassen i Brussel fylt av tusener av iranere fra hele Europa. Med flagg, bannere og rop mot diktaturet ble det sendt et klart signal: løsningen for Iran er verken krig eller ettergivenhet, men folkets egen kamp for frihet – slik Maryam Rajavi har formulert i den tredje løsningen.

Hovedtalen ble holdt av Rajavi selv, flankert av internasjonale personligheter som tidligere USAs visepresident Mike Pence og tidligere statsminister i Belgia Guy Verhofstadt. Markeringen viste at kvinnenes frontlinje i kampen for et fritt Iran har blitt en global stemme.

Neste etappe i denne internasjonale mobiliseringen blir i New York, hvor det 23. og 24. september skal holdes en stor samling i forbindelse med FNs generalforsamling. Her vil iranere fra hele verden igjen løfte kravene om frihet, demokrati og menneskerettigheter for Iran – midt på den globale scenen.

Kravene fra Brussel var tydelige:

• Umiddelbar stans i henrettelser og tortur
• Frigivelse av alle politiske fanger
• Terrorlisting av Revolusjonsgarden (IRGC)
• Støtte til et fritt, demokratisk og sekulært Iran

Disse kravene er ikke slagord. De er et folkekrav – en hel nasjon som ber verden om å være deres stemme.

Norges ansvar

I møte med denne kampen kan vi ikke være tause. Norge har en lang tradisjon for å forsvare menneskerettigheter. Nå er øyeblikket kommet for å vise at vi fortsatt står på rett side av historien.

Å støtte det iranske folkets legitime krav er mer enn utenrikspolitikk. Det er et spørsmål om verdier, om hvem vi er – og hvilken side vi velger når historien skrives.

«Kvinne, motstand, frihet» er ikke bare et slagord. Det er løftet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.