Arktis er Norges viktigste strategiske satsing – hvorfor står vi utenfor EU?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Norge skal de neste ti årene investere milliarder i forskning i Arktis – fra havbunnen til øvre atmosfære. Det er nødvendig.

Arktis er i rask endring, preget av klimaendringer, økt geopolitisk spenning og skjerpet stormaktsrivalisering. Samtidig risikerer Norge å bli stående igjen som det eneste arktiske landet utenfor EU dersom Island går mot medlemskap etter en folkeavstemning innen 2027.

Spørsmålet er om Norge har råd til å stå utenfor når Arktis-politikken formes. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Les også på Altinget: Nato i Arktis: – Dette er virkelig stort

Deler strategiske interesser

Statsminister Jonas Gahr Støre har pekt på Arktis og nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. Regjeringen satser tungt på polarforskning for å sikre suverenitet, kunnskap og beredskap. Støre har også understreket at næringsvirksomhet i nord er sikkerhetspolitikk, fordi den styrker sivil tilstedeværelse og norsk kontroll i egne nærområder.

Dette er i stor grad det samme fundamentet EU bygger sin Arktis-politikk på. Unionen har en tydelig tre-pilartilnærming: klima, bærekraftig utvikling og forskning. EU bruker stadig mer politisk og økonomisk kapasitet på nordområdene. Likevel står Norge utenfor, uten stemmerett, selv om beslutninger i Brussel i økende grad påvirker norsk politikk i Arktis. 

Å gi innspill uten stemmerett er ikke det samme som reell innflytelse.

EU er mer kritisk enn Norge til videre olje- og gassutvinning i nord. Det er en reell politisk uenighet. Samtidig deler Norge og EU grunnleggende strategiske interesser i Arktis: stabilitet, kunnskapsbasert forvaltning, miljøhensyn og sikkerhet. Også USA viser økende interesse for nordområdene. Arktis er ikke lenger et lavspenningsområde, men en sentral geopolitisk arena.

Generasjonsspørsmål

Neste år skal EU videreutvikle sin Arktis-politikk, og Norge er invitert til å gi innspill. Det er positivt, men utilstrekkelig. Å gi innspill uten stemmerett er ikke det samme som reell innflytelse. Europaparlamentet har nylig understreket at døren er åpen for Island, Norge og Grønland, og peker på Norge som en sentral energi- og forsvarspartner som bør knyttes tettere til EU på lang sikt.

For Europeisk ungdom er dette et generasjonsspørsmål. Valgene som tas i dag om Arktis, klima og sikkerhet, vil prege Norge i tiår fremover. Når Arktis løftes frem som Norges viktigste strategiske satsing, blir det stadig vanskeligere å forsvare at Norge står utenfor den viktigste politiske arenaen for Arktis-politikk i Europa.

Skal Norge investere milliarder i nordområdene, bør vi også ha en stemme der beslutningene tas. Har Norge råd til å stå utenfor EU når Arktis blir stadig viktigere? 

Les også på Altinget: Bønn fra Danmark: Vi trenger Norge som motvekt til Trump

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.