Arktis avgjøres i rommet – Norge bør satse tettere på USA enn Europa

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

For Norge har Arktis alltid vært mer enn et fjernt område på kartet. Det er geografi, identitet og sikkerhetspolitikk i ett. Likevel domineres den norske Arktis-debatten fortsatt av tradisjonelle temaer: militær tilstedeværelse, basestruktur og territoriell kontroll. Problemet er at makt og handlefrihet i økende grad avgjøres i et annet domene – verdensrommet.

Satellitter muliggjør kommunikasjon, navigasjon, etterretning og situasjonsforståelse i nordområdene. Uten pålitelig rombasert infrastruktur blir det vanskeligere for Norge å utøve suverenitet i Arktis, uavhengig av fysisk tilstedeværelse på bakken.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

For Norge innebærer det et strategisk veivalg: Europeisk romsamarbeid er viktig, men alene utilstrekkelig. Skal Norge bevare sin suverenitet i nord, må romsamarbeidet med USA prioriteres.

Romdimensjonen i Arktis

De siste ti årene har den geopolitiske konkurransen i Arktis tilspisset seg betydelig. Russland har investert tungt i militær infrastruktur langs Nordøstpassasjen og integrert rombaserte kapasiteter i sine arktiske operasjoner, både for kommando og kontroll, navigasjon og presisjonsvåpen.

Kina har erklært seg som en «nær-arktisk stat» og økt sitt engasjement innen polarforskning, satellittsystemer og teknologi med klare sivilt-militære grenseflater, selv om landets direkte militære tilstedeværelse i Arktis fortsatt er begrenset.

I dette landskapet ble Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) nylig operativt, et to-satellittsystem utviklet med norsk ledelse gjennom Space Norway og med sentrale amerikanske forsvars- og kommersielle bidrag. Systemet leverer sikker bredbåndskommunikasjon til høye breddegrader og dekker et kritisk kapasitetsgap i Arktis.

ASBM illustrerer at romkapasitet ikke er et fremtidig tillegg til arktisk sikkerhet, men et operativt virkemiddel her og nå.

Det norske forsvaret har selv pekt på at robust satellittkommunikasjon i nord gir bedre situasjonsforståelse og styrker evnen til overvåking, beredskap og forsvar av norsk territorium.

Les også på Altinget: Danmark er i ferd med å miste Grønland

Norges strategiske mulighetsrom

Norge besitter flere fortrinn som få andre allierte kan matche: geografisk nærhet til Arktis, politisk stabilitet og en veletablert bakkesegmentkapasitet. Gjennom KSAT opererer Norge allerede noen av verdens mest sentrale bakkestasjoner for satellitter i polar bane.

Parallelt har Norge de siste årene bygget et tettere romsamarbeid med både USA og Europa. Avtaler som åpner for amerikansk bruk av Andøya Spaceport, samt samarbeid med europeiske aktører om satellittoppskytninger, gir Norge en unik posisjon i skjæringspunktet mellom to rompolitiske økosystemer.

Dette åpner et strategisk handlingsrom: Norge kan bli en nøkkelplattform for alliert rominfrastruktur i Arktis. Men denne rollen forutsetter prioriteringer. Skal Norge være en reell sikkerhetspolitisk aktør og ikke bare en teknisk tilrettelegger må det samarbeides tettest med den aktøren som faktisk har militær romkapasitet, økonomisk skala og operativ erfaring i nord: USA.

Begrensningene ved europeiske og nasjonale løsninger

Et vanlig motargument er at Norge bør legge hovedvekten på europeisk romsamarbeid for å støtte opp under strategisk autonomi og redusere avhengigheten av USA. Dette argumentet har politisk appell, særlig i lys av amerikansk utenriks- og innenrikspolitisk uro.

Problemet er at europeisk romkapasitet i dag er fragmentert, sivilt orientert og i begrenset grad integrert i militære operasjoner, særlig i Arktis. EU har ambisjoner om større selvstendighet innen rom og forsvar, men mangler fortsatt både tempo, finansiering og militær beskyttelse av kritisk rominfrastruktur.

Nasjonale norske løsninger møter de samme strukturelle begrensningene. Romkapasiteter er kostbare, teknologisk komplekse og sårbare for mottiltak. Autonomi uten skala kan i praksis bli en strategisk svakhet.

Les også på Altinget: Vraket Arktis-ambassadør advarer om Trump: – Dersom du ignorerer dem, gjør du det på eget ansvar

Hvorfor USA er avgjørende

Tett samarbeid med USA gir Norge tilgang til kapasiteter som det verken kan eller bør utvikle alene. Samtidig er det riktig at amerikansk engasjement ikke kan tas for gitt. I Washington vurderes utenlandsengasjement i økende grad gjennom både stormaktsrivalisering og økonomisk nytte.

Dette er ikke et argument mot samarbeid, men for å strukturere det klokt. Ved å koble norsk arktisk rominfrastruktur til amerikanske industrielle, militære og kommersielle interesser, kan Norge bidra til å forankre USAs langsiktige engasjement i nord. Samtidig må Norge være bevisst på asymmetrisk avhengighet, eksportkontroll og behovet for klar politisk styring av samarbeidet.

Risikoen ved USA er reell, men alternativet er verre

Avhengighet av USA innebærer reell risiko. Amerikanske prioriteringer kan endres, og dagens administrasjon utfordrer det transatlantiske samarbeidet med jevne mellomrom. Samtidig er alternativet, en svak, fragmentert eller overveiende europeisk rominfrastruktur i Arktis mer risikabelt.

I samarbeid med USA kan innflytelse sikres gjennom deltakelse, ikke gjennom strategisk distanse. I en mer multipolar verdensorden, der stormakter i økende grad handler først og forklarer etterpå, er det avgjørende for Norge å sikre relevans og innflytelse hos de statene som faktisk former den globale sikkerhetsdynamikken.

Ny sikkerhetspolitisk virkelighet

Spørsmålet for Norge er ikke om landet skal samarbeide om arktisk rominfrastruktur, men med hvem og på hvilke vilkår. Europeisk samarbeid er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Uten en tydelig prioritering risikerer Norge at avgjørende beslutninger om rombasert infrastruktur i Arktis tas uten norsk innflytelse, til tross for at konsekvensene i første rekke berører norsk territorium og norsk sikkerhet.

Skal Norge bevare handlefrihet, troverdighet og evne til avskrekking i nord, må romsamarbeidet med USA være bærebjelken. Det er USA som i dag besitter den militære romkapasiteten, den økonomiske skalaen og den operative erfaringen som kreves for å sikre stabilitet i Arktis under økende geopolitisk press.

Arktis defineres ikke lenger bare av is, avstand og geografi. Regionen formes i økende grad av rombasert infrastruktur og alliansebaserte nettverk. Å satse tettere på USA i rommet er derfor ikke et uttrykk for politisk lojalitet eller passiv avhengighet, men for strategisk realisme. For Norge er spørsmålet ikke om USA innebærer risiko, men om alternativet gir reell sikkerhet.

Les også på Altinget: Vil justere Støres mye brukte Arktis-slagord

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.