Arbeidslivet vil ha erfaring – ingen vil gi den

– Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.

Pippi Langstrømpe mente det. I dagens arbeidsmarked er det motsatte blitt normen. Vi sier vi vil ha læring og omstilling, men ansetter dem som allerede har gjort akkurat det samme før. 

Kanskje det er på tide å ta saken i egne hender?

I arbeidslivet i 2026 er det blitt ganske tydelig hva som gjelder. Ikke søk hvis du ikke har gjort det før. Ikke bytt spor. Ikke prøv deg uten perfekt CV. Ikke gjør feil. Ikke vær ny.

Gapet mellom de som slipper inn og de som sorteres bort vokser.

Jeg snakker med svært mange arbeidssøkere som blir forbigått fordi arbeidsgiveren valgte en kandidat som hadde hatt akkurat samme rolle i samme type selskap. Noen med litt mer erfaring. Alltid litt mer. Men ikke for mye. 

Her ligger et av de største paradoksene i moderne arbeidsliv. Bedriftene sier de vil ha lærevillige og omstillingsdyktige mennesker, men belønner først og fremst dem som allerede har gjort jobben før. Helst i samme rolle. Helst i samme bransje. Helst uten feilskjær.

Problemet er at læring krever det arbeidslivet har blitt dårligst på å tåle. Å være ny. Å være litt dårlig før man blir god. Å bruke tid på utvikling. Spørsmålet er om dagens arbeidsplasser egentlig tåler det.

Når du har gjort alt riktig

De som strever mest i dagens arbeidsmarked er ironisk nok ikke de som har rotet det til. Det er de som har gjort alt riktig.

De tok utdanningen. Først bachelor. Så master rett etterpå. De fulgte rådene. Bygget CV og studielån steg for steg.

Når du hele livet har blitt belønnet for riktige valg, blir det ekstremt krevende å plutselig skulle begynne å føles feil fordi du bare får avslag på avslag. Du har ikke øvd på det. Du har ikke bygget toleransen for avslag. Du har ikke lært å være dårlig på noe. Møtet med jobbsøking og arbeidsliv blir en brutal kalddusj.

Kan stå overfor et dobbelt skattesjokk

Elsker erfaring – vil ikke skape den

Nå vil arbeidslivet ha de som har erfaring. Men ikke for mye. Og ikke for lite. Bare akkurat passe.

Samtidig virker det som om færre og færre arbeidsgivere er villige til å være arenaen der erfaring faktisk oppstår.

Resultatet er hundrevis av søkere per stilling. Stadig flere faller utenfor. Høyt utdannede mennesker får ikke fotfeste. Gapet mellom de som slipper inn og de som sorteres bort vokser.

Alternativet er å stå fast i et mellomspill som ingen vet hvor lenge kommer til å vare.

Ikke fordi folk mangler evner, men fordi arbeidsmarkedet i mindre grad er villig til å investere i å gjøre folk gode. Opplæring koster. Utvikling tar tid. Risikoen oppleves høyere i et svakere marked.

Hvis ingen gir deg en sjanse

Hvis du er en av dem som søker og søker uten å komme videre og er arbeidsledig, finnes det kanskje bare én ting igjen å vurdere. Å gi deg selv en sjanse.

Det kan hende det betyr å starte noe selv. Ikke fordi du nødvendigvis drømmer om å bli gründer, men fordi ingen slipper deg inn noe annet sted. Det kan bety å prøve, feile og være dårlig en stund. 

Ja, det er ubehagelig. Kanskje litt brutalt. Og absolutt risikabelt. Men alternativet er å stå fast i et mellomspill som ingen vet hvor lenge kommer til å vare.

Pippi hadde rett. Du blir ikke god før du har gjort det. Så kan de arbeidsgiverne som ikke ga deg en sjanse sitte der med skjegget i den berømte postkassa når du får det til helt på egen hånd! 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.