Åpenhet er ingen trussel mot samfunnet

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Den sikkerhetspolitiske situasjonen brukes ofte som begrunnelse når disse aktørene argumenterer mot åpenhet.

• Forsvarets personvernombud mener at innsyn i offentlige dokumenter «er i ferd med å bli en sikkerhetsrisiko».
• Havindustritilsynet, med støtte fra Energidepartementet, mener at navn på tillitsvalgte og ansatte i olje- og gassektoren må skjules.
• Noen mener det burde vært hemmeligholdt at skipet «Finlandia Seaways», som grunnstøtte i Karmøysundet i fjor, var lastet med luftvern på vei til Ukraina.
• Næringslivets sikkerhetsråd har foreslått at det bør innføres en legitimeringsplikt for innsynsbegjæringer, for å hindre at trusselaktører, også utenlandske, fritt kan hente offentlige data ved bruk av offentleglova.
• Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner ble etablert 1. januar i år. Lisenssøknader for forsvarsmateriell, flerbruksvarer, eksportforbud i sanksjonsregelverket og andre spørsmål om konkret eksport er omfattet av streng taushetsplikt.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Andre hovedargumenter for å holde stadig mer informasjon skjult er å beskytte personer og bedrifter mot økonomisk kriminalitet og personvern. Derfor er det vrient å få til full åpenhet om hvem som aksjer, selskaper og eiendom. Dette skjer samtidig som at E-tjenesten og PST de siste årene er gitt vide fullmakter til å overvåke digital aktivitet i Norge. 

Les også på Altinget: Kommer ikke til å opplyse om at Forsvaret har betalt reiser for henne: – Veldig kunstig greie

Begrensninger kan gjøre skade

Pressens offentlighetsutvalg vil advare mot denne utviklingen. Vi anerkjenner selvfølgelig at den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer anspent enn på mange år og at det finnes informasjon som skal og må beskyttes. 

Det følger forpliktelser av å bo i et fritt, åpent demokrati.

Men det følger forpliktelser av å bo i et fritt, åpent demokrati. Borgerne må følge lover og regler, men har også rettigheter. Som grunnlovsfestet ytringsfrihet og innsyn i å kunne se statens dokumenter. Dette er rettigheter vi har etablert, blant annet for å sikre gjennomsiktighet og tillit. Det kan gjøre stor skade å begrense disse rettighetene.

For media er det svært viktig at borgerne har slike rettigheter. Ytringsfrihet betyr blant annet at de skal kunne si fra om kritikkverdige forhold, enten det er i lokalsamfunnet eller i yrkeslivet. I mange tilfeller er det pressen som ivaretar en ombudsrolle, for eksempel når en ansatt varsler om forhold på sin arbeidsplass. Gjennom tips kan innbyggerne bidra til at det rettes fokus mot svindlere, konkursryttere, urettferdig behandling, overgrep fra myndighetene eller hendelser i helsevesen eller eldreomsorg.

Åpenhet og tilgang på informasjon bidrar med andre ord til å avdekke kritikkverdige forhold. Og det bidrar til å opprettholde tillit mellom styrte og styrende, mellom innbyggere og myndigheter. 

Les også på Altinget: Offentlige søkerlister skremmer vekk de beste søkerne

Kritikkverdig praksis

Det er samtidig avgjørende at det ikke bare er innbyggerne som har plikter i et åpent demokrati. Det samme har myndighetene. Åpenhet har en kostnad. Det er en kostnad myndighetene må være villig til å bære.

Myndighetene har et stort ansvar for at åpenheten i det norske samfunnet ikke begrenses mer enn absolutt nødvendig. Vi synes det er mer enn tvilsomt at Havindustritilsynet og Energidepartementet sladder alle navn og all kontaktinformasjon til personer som henvender seg om ulike forhold i olje- og gassnæringen. Et slikt hemmelighold er ikke nevnt som et behov eller mulighet, verken av Stortinget eller i Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven. 

Det er dypt problematisk å prøve å verne det åpne, liberale demokratiet med å angripe noen av de mest sentrale verdiene.

Som både tilsynet og departementet er godt kjent med, er det unntakene fra offentlighet som krever hjemmel i lov. Vi kan ikke se at det har en slik hjemmel. At en slik praksis plutselig innføres, uten at innbyggere, medier og arbeidslivsorganisasjoner blir hørt om dette, er sterkt kritikkverdig.

Åpenhetstradisjonene må vernes

Den sikkerhetspolitiske situasjonen må ikke utnyttes til å skjule informasjon. Den burde snarere vært brukt som begrunnelse for mer åpenhet. Da regjeringen la fram totalberedskapsmeldingen, presiserte den at tillitssamfunnet er en av de viktigste byggesteinene i den sivile beredskapen. I stortingsmeldingen om forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet fra 2024 ble styrket åpenhet framhevet som et av virkemidlene som må tas i bruk.

Det er dypt problematisk å prøve å verne det åpne, liberale demokratiet med å angripe noen av de mest sentrale verdiene i det samme demokratiet. Vi må verne om åpenhetstradisjonene våre. Derfor er dette hovedtemaet på Åpenhetsseminaret til Presse offentlighetsutvalg mandag 22. september i Pressen Hus. 

Les også på Altinget: Mener regjeringen stenger Stortinget ute av digitaliseringspolitikken

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.