Antibiotikaresistens er ikke en fjern, abstrakt trussel

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Antibiotikaresistens blir ofte omtalt som den «stille pandemien». Den sprer seg langsomt, uten overskrifter og akutte dødstall, men konsekvensene er dypt alvorlige.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at resistens mot antibiotika allerede bidrar til nærmere fem millioner dødsfall hvert år. Dersom utviklingen fortsetter, står vi i fare for å miste noen av de mest grunnleggende medisinske fremskrittene de siste hundre årene. Det som en gang var rutinebehandlinger, et keisersnitt, en lungebetennelse eller et infisert sår, kan igjen bli livstruende.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Dette er ikke et problem som tilhører fortiden eller framtiden, det skjer her og nå, også i Norge.

En global helsekrise – også i Norge

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at antibiotikaresistente bakterier også påvises i Norge, selv om vi i internasjonal sammenheng har lav forekomst. Norske forskningsmiljøer peker likevel på en tydelig økning, spesielt blant reise- og importrelaterte tilfeller.

Det er et varsko. Norge er ikke isolert. I en globalisert verden der mennesker og dyr krysser grenser daglig, kan resistente bakterier spre seg like raskt som flyruter tegnes på et kart. 

Les også på Altinget: Regjeringen ville videreføre kiropraksisfond i oktober. Ble avviklet

Krig, konflikt og antibiotikaresistens

I konfliktområder forverres problemet dramatisk. Krig skaper ødelagte helsesystemer, mangel på rent vann og hygiene og et stort behov for kirurgiske inngrep. Samtidig kan tilgang på medisiner være begrenset, og kvaliteten på tilgjengelig antibiotika usikker.

Når sykehus bombes, vannforsyning bryter sammen og helsetjenester kollapser, tvinges helsearbeidere til å bruke bredspektret antibiotika uten tilstrekkelig laboratoriekapasitet. Mangelfull infeksjonskontroll og overforbruk av antibiotika blir uunngåelig. Resultatet er eksplosiv vekst av resistente bakterier, både i sykehuset, men også ellers i befolkningen. 

Antibiotikaresistens handler ikke bare om medisin, det handler om global helsesikkerhet.

Erfaringer fra konfliktområder viser at infeksjoner hos krigsskadde pasienter kan skyldes multiresistente bakterier. Dette rammer ikke bare soldater, men også sivile som trenger livsviktig behandling.

Når resistens etableres i slike miljøer, sprer den seg videre, over landegrenser når mennesker forflytter seg. Vi er kjent med at ukrainske soldater som er blitt evakuert til Norge for sykehusbehandling her, har hatt infeksjoner som har vært utfordrende å behandle på grunn av resistente bakterier. Det viser tydelig at vi bør være svært bekymret for det som kan komme.

Et spørsmål om global helsesikkerhet

Antibiotikaresistens handler ikke bare om medisin, det handler om global helsesikkerhet. Problemet er komplekst fordi utfordringer er ulike fra land til land.

I lavinntektsland står helsearbeidere ofte uten andre valg enn å bruke bredspektret antibiotika som virker på ulike bakterier fordi laboratorier og diagnoseverktøy mangler. Diagnostikk av riktig identifisert bakterie er ikke tilgjengelig, og infeksjoner må derfor behandles på «første forsøk». Da blir bredspektret antibiotika en nødvendighet, selv om det driver resistensutviklingen raskere. 

Globalt brukes store mengder antibiotika i landbruk og dyreoppdrett for å holde produksjonen oppe, ofte som vekstfremmere eller forebyggende tiltak. Resultatet er resistens som sprer seg via både dyr, mennesker og miljø.

Uten effektiv antibiotika mister vi et grunnleggende sikkerhetsnett i moderne medisin.

I tillegg har nyere forskning vist at mikroplast ikke bare forsøpler naturen, men også kan drive fram antibiotikaresistens. Bakterier fra avløpsvann og kloakk kan havne i havet, hvor de danner biofilm, et belegg som fester seg på mikroplasten. Disse bakteriene kan allerede ha resistensgener, eller biofilmen kan bli et opphav for at resistens utvikles.

Når bakterier utsettes for mikroplast, deler de resistente gener mye raskere, i noen tilfeller opptil 200 ganger mer. Mikroplasten kan dermed fungere som en spredningsvei for antibiotikaresistente og sykdomsfremkallende bakterier, både til sjømat og til mennesker ved bading. Skal vi ta resistenskrisen på alvor, må vi også ta plastforurensningen på alvor.

Vi lever i en sammenkoblet verden, og en resistent bakteriestamme som oppstår i en annen del av verden, kan på kort tid spres til Europa, Asia, Amerika eller Afrika. Derfor må vi behandle antibiotikaresistens som det den er, en stille pandemi, for uten effektiv antibiotika mister vi et grunnleggende sikkerhetsnett i moderne medisin.

Hva må myndighetene gjøre

Bekjempelsen av antibiotikaresistens krever handling på flere nivåer samt en forståelse for hvor komplekst problemet faktisk er. Kunnskap er det første forsvaret både blant helsepersonell og i befolkningen. Vi må utdanne helsearbeidere i rasjonell bruk av antibiotika, og øke bevisstheten om når antibiotika faktisk trengs og når det ikke gjør det.

Norge har gjort mye riktig med gode overvåkingssystemer og lav antibiotika bruk, men vi må også se utover våre egne landegrenser. Ressurser må prioriteres for å få bedre tilgang til diagnostikk i lavressursland, slik at riktig antibiotikabehandling kan gis. Generelt bør det investeres i labratoriekapasitet, rent vann, hygiene og avfallshåndtering på helseinstitusjoner.

Samtidig må internasjonale rammeverk for antibiotika-bruk, -overvåking og -forskning styrkes. I noen land er det fortsatt tilgang på antibiotika uten resept. I tillegg er regulering av antibiotika-bruk i landbruket, og mer forskning om hvordan mikroplast i havet driver frem resistente bakterier, nødvendig. Sist, men ikke minst, antibiotikaresistens må anses som en global helsesikkerhetstrussel, og ha en tilnærming på linje med pandemiberedskap.

Antibiotikaresistens er ikke en fjern, abstrakt trussel, men en stille pandemi som undergraver fundamentet i moderne medisin. Å møte denne utfordringen krever globalt samarbeid, lokalt eierskap, tydelig politisk vilje og en solid humanitær innsats. Investeringer i global helse er ikke veldedighet, det er i vår egen interesse, fordi ingen land kan beskytte seg alene mot spredningen av resistente bakterier. 

Les også på Altinget: Ap taklet lidenskapelig polygami dårlig

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.