97 prosent synes formuesskatten er verst

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Øystein Stray Spetalen uttalte nylig til Finansavisen at han aldri skal hjem, og at norsk skattepolitikk derfor ikke lenger interesserer ham. For bedriftseiende familier som blir, er den høyst relevant. Rammebetingelsene avgjør både om eierne kan investere, utvikle bedriften og overlate den til neste generasjon.

I vinter gjennomførte FBN Norsk Familieeierskap en medlemsundersøkelse om skatt og rammevilkår. Blant de mer enn 100 eierfamiliene som svarte, oppgir rundt én av ti at noen i familien har flyttet ut av skattehensyn. Eierne blir i Norge på grunn av familie, barn i skolen, bedrifter som vanskelig kan ledes fra utlandet og ansvaret for ansatte og lokalsamfunn.

Ingen ville godtatt at norske fotballag startet hver kamp med 0–1 på tavla.

Samfunnsbidragene deres går langt ut over skatt. Nesten halvparten av medlemsbedriftene i undersøkelsen har en rolle i beredskap og totalforsvar, blant annet innen transport, matproduksjon og kritisk infrastruktur. 93 prosent gir private bidrag til idrett, kultur, forskning eller humanitære formål.

Eierne er ikke imot å betale skatt. Problemet er hvordan skattesystemet er innrettet. 81 prosent mener skattesystemet gir liten forutsigbarhet og 71 prosent at det påvirker investeringene sterkt negativt. Hele 97 prosent peker på formuesskatten som den mest krevende skatten.

Les også i Finansavisen: Forslag kan gjøre formuesskatt overflødig

Eiere av unoterte selskaper har sjelden likvid formue stående på privat konto. Formuen består av produksjonsanlegg, aksjer og varelagre. Formuesskatten må derfor betales med utbytte fra bedriften. Utbyttet skattlegges også, og skatten må betales selv i år med underskudd. Mange eiere holder investeringer tilbake i frykt for ikke å ha midler til å betale formuesskatt. Utenlandske eiere slipper formuesskatten og får dermed en konkurransefordel.

Ingen ville godtatt at norske fotballag startet hver kamp med 0–1 på tavla. Likevel er det slik norske bedriftseiere må spille, på hjemmebane.

Samtidig har lojaliteten grenser. Nær tre av ti har i høy grad vurdert å flytte, og 20 prosent har flyttet kapital ut. Eierne kan bli boende her, mens prosjekter, fabrikker og investeringer havner i utlandet. Staten får fortsatt formuesskatt fra eieren. Det Norge går glipp av, er arbeidsplassene, skatten fra de ansatte, selskapsskatten, leverandørene og kompetansen som virksomheten ville skapt her.

Les også i Finansavisen: Utlendingen betaler 15 prosent – gründeren betaler 38

Litt over halvparten av eierfamiliene i undersøkelsen mener skattesystemet gjør generasjonsskifter krevende. Mange frykter at neste generasjon ikke har råd til å ta over. Når eierskapet spres på arvinger med ulik privatøkonomi, kan formuesskatten skape konflikt mellom dem som vil reinvestere og dem som trenger penger for å dekke skatteregningene. Skattesystemet skaper en situasjon der «likviditetstvang» kan hindre kontinuitet i familiens eierskap.

Gjennomgående ønsker eierfamiliene et bredt skatteforlik som gir forutsigbarhet, lavere eller ingen formuesskatt på arbeidende kapital og like vilkår for norske og utenlandske eiere.

De vil bidra og skape verdier i lokalsamfunnene sine. Da kan de ikke tvinges til å tappe bedriftene for kapital eller tape konkurransen mot utenlandske eiere.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.