3 millioner sengeplasser – ingen beredskapsplan

La oss være ærlige om hvorfor Norge nå ruster opp forsvaret i et tempo vi ikke har sett siden den kalde krigen. Det er ikke fordi situasjonen i Europa ser roligere ut enn den gjorde for ti år siden. Det er fordi den ser farligere ut. 

Risikoen for væpnet konflikt, cyberangrep mot kritisk infrastruktur og langvarige kriser er vurdert som reell av våre egne myndigheter – og vi bevilger deretter.

Hyttene er ikke feriesteder i en krise. 

Det gjør det desto mer påfallende at beredskapsplanleggingen overser en ressurs som allerede finnes og er spredt over hele landet: Norges 500.000 fritidsboliger. Med et forsiktig anslag på seks sengeplasser per hytte representerer de 3 millioner sengeplasser – tilgjengelig fra dag én, betalt av private, fordelt fra kyst til fjell.

Samfunnet må gå rundt – også i krig

Vi er ikke naive. Vi vet at ikke hele befolkningen kan pakke sekken og dra på hytta når krisen inntreffer. Leger, sykepleiere, brannfolk, politiet, kraftarbeidere og mange andre må bli på sine poster. Samfunnet må fungere selv under press.

Men det er nettopp derfor vi må snakke om de andre – de som ikke er samfunnskritiske, og som heller ikke bør oppholde seg i de mest utsatte områdene når situasjonen tilspisser seg. Eldre som ikke lenger kan ta vare på seg selv. Barn hvis foreldre er i innsatsstyrker. Syke og sårbare som trenger trygghet og ro, ikke et overbelastet sykehus.

For én ting er sikkert: i en alvorlig krise vil sykehusene måtte prioritere skadde soldater og innsatspersonell. Slik må det være. Men da trenger vi steder å evakuere de sivile som ikke har noe de skulle ha sagt i den prioriteringen.

Hyttene er ikke feriesteder i en krise. De er geografisk spredte, mange har tilgang til oppvarming, vann og overnattingskapasitet for flere, og de befinner seg ofte i områder som er mindre eksponert enn byer og tettsteder. Tre millioner sengeplasser for selvberging over tid – det er akkurat det en beredskapsplanlegger burde ønske seg.

Likevel er fritidsboliger knapt nevnt i nasjonale beredskapsplaner. Det mener vi i Norges Hytteforbund er en betydelig svakhet, og vi har nå tatt det opp formelt med justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Tre spørsmål myndighetene må svare på

I brevet vi har sendt ber vi myndighetene ta stilling til noen konkrete forhold som vi mener ikke lenger kan utsettes.

For det første: dagens regelverk for krigsutflytting nevner ikke fritidsboliger. Forskriften åpner for å pålegge eiere av boliger å ta imot evakuerte – men hytter er eksplisitt utelatt. Er det en bevisst avgjørelse, eller bare en glipp?

For det andre: infrastrukturen i mange hytteområder er ikke dimensjonert for langvarig, tett befolkning. Vann, avløp, strøm og veiforbindelser kan svikte under press. Dersom hyttene skal kunne fungere som en reell beredskapsressurs, må staten og kommunene vurdere hva som trengs av investeringer.

For det tredje: andelen fritidsboliger eid av utenlandske statsborgere øker. Det er uproblematisk i fredstid – men i en krisesituasjon kan det bety at en betydelig andel av kapasiteten faktisk ikke er tilgjengelig for norsk befolkning. Det er et forhold som bør inngå i en samlet vurdering.

Les også: Norden har aldri vært viktigere

Totalberedskap betyr totalberedskap

Regjeringen har utpekt 2026 som Totalberedskapsåret. Det er et godt initiativ. Men total beredskap betyr at vi tar i bruk alle ressurser vi har – ikke bare de vi har bygget de siste fem årene.

Norge har allerede 500.000 fritidsboliger og 3 millioner sengeplasser. De er betalt av private, fordelt over hele landet og representerer en kapasitet som intet annet europeisk land besitter i samme omfang. Det ville være oppsiktsvekkende om landets fritidsboliger ikke inkluderes i tilfelle en nasjonal krisesituasjon oppstår rett og slett fordi det ikke er planlagt for det.

Vi oppfordrer myndighetene til å ta dette inn i beredskapsplanleggingen nå – mens vi fortsatt har tid til å gjøre det ordentlig.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.