275 milliarder til Ukraina, men ingen plan for norsk kapasitet

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Da statsminister Jonas Gahr Støre nylig besøkte Kyiv med nye milliarder til dronekjøp, markerte det nok en gang Norges rolle som en av Ukrainas viktigste støttespillere. Samtidig viser ferske tall her hjemme at igangsettingen av nye boliger har falt med over 40 prosent det siste året. Kontrasten er talende: Mens staten skriver ut historiske sjekker til Ukraina, står norsk byggenæring i sin dypeste krise på flere tiår.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Nansen-programmet på 275 milliarder kroner frem mot 2030 er et historisk løft. Det er riktig både moralsk og sikkerhetspolitisk at vi hjelper Ukraina. Men regjeringen mangler en plan for hvordan denne enorme innsatsen også kan styrke norsk gjennomføringsevne. Dette handler ikke om at milliarder til Ukraina tas direkte fra boligbudsjettene, men om en manglende evne til å se nasjonal ressursbruk under ett.

Mens staten finansierer gjenoppbygging ute, lar vi norsk industriell kapasitet forvitre hjemme. Modulprodusenter permitterer, sagbruk reduserer driften og kritisk kompetanse forsvinner. Dette er ikke to separate problemer, men to sider av samme sak: en krise i nasjonal kapasitetsstyring. 

Les også på Altinget: Norge må se til Ukraina

Sikkerhetspolitisk betydning

Europa går inn i en periode der produksjonskapasitet, ikke kapital, blir den største knapphetsfaktoren. Bygg, energi og industriell kompetanse har fått en direkte sikkerhetspolitisk betydning. Derfor trenger Norge en nasjonal kapasitetsplan for byggenæringen.

En slik plan må kartlegge faktisk produksjonskapasitet, eksportpotensial og sammenhengen mellom nasjonal beredskap, boligbygging og internasjonale leveranser. Uten oversikt over egen kapasitet er det umulig å føre en strategisk politikk som ivaretar både gjenreisingen av Ukraina og Norges egen forsvarsevne og boligforsyning.

Vi må tørre å se til våre naboer, som for lengst har integrert sitt næringsliv i sine støttepakker.

En «rabatt» for staten

En definert prosentandel av Nansen-rammen bør knyttes til konkurransedyktige norske leveranser innen bygg, prefabrikasjon og infrastruktur. Ti prosent av rammen utgjør 27,5 milliarder kroner. Kritikere vil kanskje peke på EØS-regler og prinsipper om ubundet bistand, men det er i stor grad en avledningsmanøver i en tid der EU selv snakker om strategisk autonomi.

Logikken er ikke ny. Etter andre verdenskrig sikret USA gjenreisingen av Europa gjennom Marshall-planen, som var like mye en amerikansk industripakke som en europeisk hjelpepakke. Ved å koble bistand til egne leveranser bygget de allianser og markeder samtidig som de sikret egen økonomisk vekst.

Når staten regner på Nansen-programmet, må de slutte å se på utgiften som et isolert bistandspostulat. De må se på den nasjonaløkonomiske nettoeffekten av å opprettholde norsk industriell kapasitet. Gjennom skattbar verdiskaping og sparte trygdeutgifter for en permitteringstruet byggenæring, får staten en «rabatt» som gjør norske leveranser langt mer konkurransedyktige i et totalregnskap. 

Les også på Altinget: Plutselig hemmelighold av forsvarsrapport vekker oppsikt: – Det er helt feil

Slutt på silotenkingen

Vi må tørre å se til våre naboer, som for lengst har integrert sitt næringsliv i sine støttepakker. Danmark har etablert en egen «Ukraine-facilitet» under Eksport- og Investeringsfonden for Danmark (EIFO), som sikrer nasjonale bedrifter statlige garantier og finansiering. Tyskland har på sin side lansert en offensiv 10-punktsplan for industrielt samarbeid, hvor den statlige utviklingsbanken KfW fungerer som motor for å koble tysk industrikompetanse direkte til ukrainske behov.

For å realisere dette her hjemme trengs en operativ struktur. Et norsk-ukrainsk gjenreisingssekretariat, forankret hos Innovasjon Norge, Eksfin og Næringsdepartementet, må fungere som matchmaker og garantist. Hvis Norge fortsetter å skille mellom bistand og industripolitikk i vanntette skott mellom departementene, risikerer vi at norske bedrifter blir underleverandører til naboene våre, fremfor å være de strategiske partnerne Ukraina trenger. 

God bistandspolitikk og god industripolitikk er ikke motsetninger.

Veien videre

Revidert nasjonalbudsjett gir regjeringen en gyllen anledning til å signalisere oppstarten av en nasjonal kapasitetsplan. Ved å legge rammene for operativ finansiering tidlig, sikrer vi at midlene kan disponeres effektivt når behovet i Ukraina eskalerer – uten at vi i mellomtiden risikerer at den nødvendige kapasiteten bygges ned her hjemme.

Vi har råd til å hjelpe, og vi har en moralsk plikt til å gjøre det. Men når innsatsen er på 275 milliarder kroner, bør målet være en dobbel gevinst. God bistandspolitikk og god industripolitikk er ikke motsetninger; det er to sider av samme strategi for en tryggere fremtid. 

Les også på Altinget: Kritiseres for manglende fordømmelse av både USA, Israel og Iran: – Vi foretar et valg av ord

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.