KRONIKK

2029 vil bli tidenes skattevalg

Regjeringen legger opp til å få i stand et skatteforlik til neste år. Mens Jonas, Jens og budsjettkameratene på venstresiden er opptatt av omfordeling, er Fremskrittspartiet, Høyre (og KrF/V) mer opptatt av eierbeskatning.

Med Tuttifruttifraksjonen later det til at Arbeiderpartiet har malt seg selv inn i et hjørne, skriver vår gjesteskribent.
Publisert Sist oppdatert

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Partene som skal inngå et bredt forlik snakker ikke samme språk, befinner seg ikke på samme banehalvdel og det er lite sannsynlig at det blir noe skatteforlik.

Både Høyre og Fremskrittspartiet går inn for å fjerne formuesskatten. KrF og Venstre vil på sin side fjerne formuesskatt på arbeidende kapital.

Arbeiderpartiet og venstresiden vil under ingen omstendighet frafalle formuesskatten, selv ikke i et forlik. Skulle Arbeiderpartiet – mot formodning – gå med på et forlik der formuesskatten blir kraftig redusert, ville de umiddelbart mistet støtten fra sine budsjettkamerater og Tuttifrutti-koalisjonen ville ha smuldret hen – og dermed også regjeringsgrunnlaget. Dette tør selvsagt ikke Arbeiderpartiet, de vil klamre seg til makten så lenge det er mulig.

Legger en til grunn meningsmålinger gjort i dag, ligger det an til et rent borgerlig flertall på Stortinget fra 2029. Faktisk er det slik at Fremskrittspartiet og Høyre sammen ville hatt rent flertall.

Hensikten med et skatteforlik er å få til en bredest mulig enighet om en skattemodell, som i sin tur skal føre til stabile og forutsigbare regler for folk og fe over lengre tid. Dette betyr at det man blir enige om i et forlik, kan man ikke gå tilbake å endre kort tid etterpå. Det ville stride kraftig mot formålet med et slikt forlik. Man forplikter seg altså til å frede reglene dersom man først inngår et forlik.

Ridende på den seneste tids meningsmålinger, ville det være dumt av Fremskrittspartiet og Høyre å forplikte seg til et skatteforlik der formuesskatten består i en eller annen form. Dersom de beholder roen, kan de gjøre hva de gjorde med arveavgiften i 2013, nemlig med et pennestrøk fjerne den helt på egenhånd.

Dersom Fremskrittspartiet og Høyre står steilt på ikke å inngå et forlik før valget i 2029, er det ventelig at valget i 2029 vil bli tidenes skattevalg. For å gjøre sine hoser grønne til dette valget, er det da sannsynlig at Arbeiderpartiet vil redusere skattenivået frem mot valget – selv uten et forlik. Her er de nødt til å justere ned formuesskatten også, for å demme opp for hva som alternativt er i vente fra en eventuelt ny regjering.

Under Jonas og Jens har vi fått den heftigste eierbeskatningen i moderne tid. At skattetrykket er blitt for heftig, blir tydeliggjort med den massive utflyttingen blant våre største verdiskapere som har funnet sted i deres regjeringsperiode. Dette tror jeg selv Arbeiderpartiet kjenner som et problem, men de sitter i en klemme om de skal få med seg støttepartiene sine, som overhodet ikke ser på denne utflyttingen som et problem.

Hvis min spådom står ved lag – altså intet skatteforlik på Jonas sin vakt – hva kan vi da vente oss? Jeg ser for meg at Jonas og Jens da frem mot valget i 2029 vil posisjonere seg overfor sine velgergrupper. Da tror jeg vi får se at diverse bunnfradrag både på inntekt og formue går opp, til dels betydelig, og slik sett gir skatteletter fra «nedsiden». Videre vil vi nok se tendenser til at diverse fradrag økes – herunder fagforeningsfradraget, pendler- og reisefradrag etc.

Bortsett fra økt bunnfradrag på formuesskatt, tror jeg dessverre ikke vi får noen oppmykning av eierbeskatningen de neste år – her blir det mer eller mindre status quo, og misnøyen og utflyttingen vil fortsette blant våre gründere.

Er det så ingen lyspunkt? Jeg er pessimist. Med Tuttifruttifraksjonen later det til at Arbeiderpartiet har malt seg selv inn i et hjørne. For å sitte med makten må de stadig vedta utvidelser i velferd – og helst dra disse utgiftene inn igjen i form av skatter og avgifter. I budsjettsamarbeidet finnes det ikke fnugg av forståelse for at eierbeskatningen er på tålegrensen, tvert imot vil Arbeiderpartiet bli møtt med at «de rike» må skattlegges enda hardere.

Den som venter på gunstigere skatteregler for eiere, formuende, gründere og dermed selveste næringslivet, må smøre seg med tålmodighet. Først med virkning for 2030 kan vi håpe på noe som monner – dersom høyresidens fremgang holder seg til valget i 2029. Skjer dette, bør den nye regjeringen dra til skikkelig og avskaffe formuesskatten som det første de gjør, samt redusere utbytteskatten betydelig. Det blir neppe noe skatteforlik, men det er håp i hengende snøre, men snøret er langt.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.