2026 er ikke året KI blir flaut på jobb, men året dårlig KI-bruk blir avslørt

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Magnus Hoem Iversen har rett i én ting om KI-bruken i 2026: Dårlig bruk av kunstig intelligens skaper reelle problemer i arbeidslivet.

Tekster uten substans, uklare e-poster og halvferdige leveranser, det han omtaler som «jobbslaps», er allerede blitt et irritasjonsmoment på mange arbeidsplasser. Forskningen han viser til, understøtter dette og bør tas på alvor. Likevel mener jeg konklusjonen hans bommer. For 2026 blir ikke året kunstig intelligens blir flaut på jobb, men året uvettig og uansvarlig bruk av KI blir det.

Forskjellen er avgjørende.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

KI er ikke problemet, men det er snarveiene

Jeg møter daglig virksomheter der KI er tatt i bruk i stor skala. Ofte skjer det uten felles spilleregler, uten opplæring og uten tydelige forventninger til kvalitet og ansvar. Under tidspress brukes KI som en erstatning for egen tenkning, ikke som støtte for den. Resultatet er nettopp det Magnus beskriver som merarbeid for kolleger, frustrasjon i samarbeidet og gradvis svekket tillit.

Dette er imidlertid ikke et nytt fenomen. Vi har sett det samme mønsteret tidligere med e-post, PowerPoint, Excel og sosiale medier. Verktøy som skulle effektivisere arbeid, endte i mange tilfeller med å gjøre oss mer travle og stressede, i stedet for mer produktive. Ikke fordi teknologien var dårlig, men fordi bruken var umoden.

Teknologi avslører organisasjonens modenhet. Den skaper den ikke. 

Det er fraværet av nettopp slike prosesser som skaper «jobbslapset» Magnus sikter til. 

Når AI fungerer, og hvorfor

Jeg bruker selv kunstig intelligens daglig i arbeidshverdagen, både som rådgiver, foredragsholder og innholdsskaper. Ikke fordi jeg ønsker å jobbe mindre, men fordi jeg ønsker å jobbe grundigere. For meg er KI først og fremst verktøy for å hjelpe meg å tenke bedre. En metode for å utforske perspektiver, teste argumenter og strukturere komplekse problemstillinger. Det avgjørende her, er at jeg aldri delegerer ansvar, intensjon eller avsenderrolle til teknologien.

Derfor følger jeg en bevisst arbeidsmetodikk for å kvalitetssikre samarbeidet mellom menneske og maskin:

1. Jeg definerer idéen eller problemstillingen
2. KI hjelper meg å undersøke temaet og lager for eksempel det første utkastet
3. Jeg kvalitetssikrer, redigerer og tilfører kontekst og faglig vurdering
4. KI brukes deretter til språklig og strukturell finpuss
5. Til slutt kvalitetssikrer jeg på nytt og ferdigstiller arbeidet, og da med fullt ansvar for innholdet

Denne prosessen er ikke byråkratisk. Den er nødvendig. Ikke for å kontrollere KI, men for å sikre kvalitet, tydelig avsender og faglig integritet. Det er fraværet av nettopp slike prosesser som skaper «jobbslapset» Magnus sikter til. 

Les også på Altinget: Året KI blir flaut på jobb

Én KI, men mange misforståelser

En viktig nyansering mangler ofte i KI-debatten: Kunstig intelligens er ikke én ting, én teknologi eller ett verktøy. Det er avgjørende å skille mellom ulike nivåer av bruken også.

Det er blant annet stor forskjell på en KI-assistent som svarer på spørsmål, en KI-agent som utfører konkrete oppgaver innenfor gitte rammer, og det som nå omtales som agentisk KI, som handler om systemer som forstår mål, lager planer, håndterer feil og tar initiativ. Fra en passiv KI-assistent til en KI-basert arbeidsstyrke.

Det jeg opplever Magnus beskriver som flaut, handler i hovedsak om ukritisk bruk av enkle assistenter, eller om for tidlig bruk av mer autonome løsninger uten tilstrekkelig modenhet, styring og ansvar. Å bruke dette som argument mot KI i arbeidshverdagen generelt, er å blande nivåer i analysen, modenheten og bruken. 

Skal ambisjonene om økt KI-bruk i offentlig og privat sektor lykkes, må fokuset flyttes.

2026 blir et modningsår

Jeg tror 2026 blir året mange organisasjoner for alvor innser at kunstig intelligens ikke kan erstatte intensjon, ansvar og menneskelig skjønn. Kvalitet kan ikke automatiseres bort, og dårlig KI-bruk svekker tillit raskere enn manglende KI-bruk noen gang vil gjøre.

Det er derfor ikke flaut å bruke KI, men heller flaut å sende fra seg arbeid man selv ikke har forstått, vurdert eller kvalitetssikret, uavhengig av om teksten er skrevet av et menneske eller en maskin.

Ansvarlig KI-bruk er et ledelsesansvar

Skal ambisjonene om økt KI-bruk i offentlig og privat sektor lykkes, må fokuset flyttes. Fra verktøy til kompetanse. Fra tempo til kvalitet. Fra automatisering til støtte. Kunstig intelligens bør brukes til å styrke menneskers arbeid, ikke til å slippe unna det. Derfor deler jeg også Magnus sin bekymring for dårlig bruk av kunstig intelligens. Men løsningen er ikke mindre KI, men bedre bruk av det.

Jeg tror derfor ikke at 2026 blir året KI blir flaut på jobb, men det året vi tydelig vil se hvem som har brukt teknologien som støtte, og hvem som har brukt den som krykke. Og det er kanskje akkurat den typen avsløring arbeidslivet vårt trenger nå. 

Les også på Altinget: Vil tvinge Myrseth til å utlevere Telenor-dokumenter

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.