2026 er året KI blir flaut på jobb

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Da digitaliseringsminister Karianne Tung lanserte sitt mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI, uttalte hun at «ansatte skal kunne fokusere på oppgaver de er spesielt gode til, mens KI tar hånd om de mer rutinepregede oppgavene». Arbeidskapasitet skulle frigjøres, og man skulle få tid til det som faktisk er viktig.

Ambisjonen er god. Men dette kan ha utilsiktede konsekvenser. Fra før kjenner vi til KI-ens hang til hallusinasjoner. Men visste du at kunstig intelligens faktisk også kan ødelegge stemningen på jobb?

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Uferdig og unyttig jobbslaps

For se for deg at kollegaen din sender deg noe til språklig revisjon (du er jo så flink til å formulere deg!) og det viser seg at teksten ikke gir mening. Ordene og setningene ruller over skjermen, men du får ikke fatt i kjernen.

Mistanken melder seg. Er det KI-generert? Hun ville vel ikke…? Uansett står du ovenfor det irriterende valget mellom å forsøke å fikse en ødelagt tekst, eller skrive alt på nytt. 

Generativ KI har gitt oss evnen til å produsere imponerende innhold. Det er ingen tvil om at det gir fantastiske muligheter – og at det kan øke kvaliteten på det man leverer fra seg. Spesielt på områder en ikke behersker godt fra før.

Les også på Altinget: Blir vi dummere av bruken? Noe tyder på det

Kan du ikke kode, kan du nå vibbkode enkle prototyper med Cursor eller Lovable. Kan du ikke skrive spesielt bra, så kan ChatGPT hjelpe deg med den vanskelige årsrapporten. 

Ikke slipp rattet

KI fungerer best hvis du forbedrer en allerede god tekst eller idé. Slipper du rattet og lar KI-tjenestene styre for mye av prosessen, blir resultatet dårlig. Outsourcer man for mye til KI for å spare tid og krefter, gjerne under tidspress, kan det hele ende som dårlig suppe.

Fra før er vi kjent med AI-slop (på norsk: KI-slaps), innhold skapt av generativ KI med relativt lav kvalitet. Eksemplene florerer på sosiale medier. På arbeidsplassen kalles det workslop (på norsk: Jobbslaps). 

Stanford Social Media Lab definerer jobbslaps som «innhold som har kledd seg ut som et bra stykke arbeid, men som mangler substans». Dermed blir det ikke hjelpsomt og driver ikke prosessene fremover. 

Jobbslaps er et økende problem, og det er all grunn til å tro at det blir verre også her til lands.

Kan skade produktiviteten

Verktøyene som skulle gjøre oss smartere og raskere kan også gjøre oss dummere og tregere. Det tar rett og slett mye tid å rydde opp i rotet teknologien skaper. 

I en undersøkelse fra Stanford Social Media Lab har 40 prosent av de spurte mottatt jobbslaps den siste tiden. De oppgir også at de brukte rett under 2 timer på å rydde opp etter hvert tilfelle av jobbslaps. Eksempler på dette var å skrive om tekst, tyde e-poster, lage ting på nytt eller ta oppklarende telefoner og møter.

Les også på Altinget: Tung skryter – ny rapport viser et helt annet bilde

Dette er en voldsom tidsbruk, enten man jobber i privat eller offentlig sektor. Med tanke på at KI-bruken i arbeidslivet er økende, er det grunn til å anta at dette er et voksende problem.

Kan skade relasjoner

KI kan få folk til å synes at du er dummere og mindre kompetent enn det du er. Du blir en mindre verdsatt kollega. I hvert fall hvis vi skal tro undersøkelsen utført av Stanford. 

Respondentene oppga at det er krevende å forholde seg til jobbslapset de blir tilsendt. Tid og krefter går med til å finne ut av en god måte å håndtere situasjonen på, og hvem de skal si fra til.

Over halvparten av de spurte oppga at de ble irritert av å motta denne typen innhold. 38 prosent meldte om forvirring, og 22 prosent ble fornærmet. 

Jobbslaps er et økende problem, og det er all grunn til å tro at det blir verre også her til lands.

Omtrent halvparten av respondentene så på kolleger som brukte KI på denne måten som mindre kreative, skikket og pålitelige enn før de fikk tilsendt jobbslapset. En god slump vurderer også kollegene sine som mindre til å stole på, og mindre intelligente enn før de sendte fra seg denne typen innhold. 

Ikke akkurat en skildring av en drømmekollega. Jobbslaps kan gå på tilliten løs. Det er ikke veldig effektivt på en arbeidsplass.

I år blir KI flaut på jobb 

Min spådom for arbeidsåret 2026 er at vi går over i en ny KI-fase: flauhetens tid. 

Flauheten øker med omfanget av jobbslaps. Der man før lo av den halvdårlige KI-genererte talen på julebordet, blir folk nå flaue og oppgitte. I 2026 kommer vi oftere til å gremmes over sjefens kunstige formuleringer på e-post, eller HR-avdelingens visuelle HMS-regler med innslag av hallusinasjon. 

Folk vil i større og større grad irritere seg over uvettig KI-bruk. Spesielt når det går ut over dem selv. Vi vet at jobbslaps ikke er vondt ment, men det treffer oss på vondest mulig vis. 

Effektene kan være ødeleggende mellom kolleger. Derfor blir jobbslaps en stor kilde til dårlig stemning på norske arbeidsplasser i 2026.

Det er, og bør kanskje også være, litt flaut å ta KI-snarveier - i alle fall når det går ut over de du jobber med. Og produktet arbeidsplassen din skal levere. 

Tungs mål kan få motsatt effekt 

Digitaliseringsministerens mål om at 80% av offentlig sektor skal ta i bruk KI er i ferd med å bli realitet. I alle fall om vi skal tro ferske tall fra Statens Arbeidsgiverbarometer, som viser en bruk opp mot 75% i statlige virksomheter. 

At ansatte skal få fokusere på det viktige istedenfor kjedelige tidstyver, er prisverdig. Men det hviler nå et stort ansvar på de som arbeider med retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i statlige virksomheter. 

Får slapset forplante seg i virksomheten, går det i verste fall ut over sluttproduktet, enten det er offentlige tjenester eller produktutvikling. Det svekker tilliten, noe som videre kan svekke produktiviteten i samfunnet. Stikk i strid med ministerens ønsker. 

En er helt nødt til å fremelske KI-bruk som støtter egen arbeidsinnsats, og bekjempe KI-bruk hvor en forsøker å slippe unna en arbeidsinnsats i utgangspunktet.

Lykkes en ikke med det, blir ikke minister Tungs mål bare kleint, men også katastrofalt. 

Les også på Altinget: Slik kan Norge ta makten over kunstig intelligens

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.