Hoverende fra Frisvold

(Denne saken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

MDGs Paal Frisvold skriver i Altinget at jeg lyver om behovet for norsk gass til EU. Det er riktig at jeg ved en feil sa at den politiske vedtatte etterspørselen gradvis vil falle i 2050 istedenfor 2030, som er det riktige. Men, US Energy Administration viser i sin International energy outlook 2023 at etterspørselen etter naturgass i Vest-Europa på tvers av alle sektorer, inkludert elektrisitetssektoren, vil øke frem til 2050.

Uansett, hva som skjer med etterspørselen i praksis, er noe annet en det som er politisk vedtatt. Det ser vi konturene av allerede.

Generelt hadde det vært en fordel om politiske motstandere tolket hverandre i beste mening istedenfor å hovere i media. Det må også legges til at det ikke bare var lett å forstå hva EU-toppen Nicolas De la Grandville faktisk sa i sitt foredrag. Det var flere som misforsto hva som ble sagt. Lavkarbongass er jo et petroleumsprodukt. Bekreftelsen på det kom i etterkant da hans rådgivere sendte ut informasjon om hva De la Grandville faktisk mente. Så det er lett å være etterpåklok med fasiten i hånd.

• Les også på Altinget: Europa står overfor tre avgjørende trusler

Frisvold var ikke på møtet

Frisvold hoverer også overfor min kollega Mathilde Tybring-Gjedde. Han hevder at hun drev med «sannhetsvridning» i Politisk kvarter (NRK) da hun sa at Die Grünen etterspurte om Norge kunne bidra med mer rørgass til Tyskland for å produsere blått hydrogen som er lavkarbongass laget av petroleum. Dette kan bekreftes av de i energikomiteen som var tilstede. Så hvordan Frisvold kan påstå at Mathilde farer med halvsannheter er ganske interessant i all den tid han ikke var til stede.

Videre stiller Frisvold spørsmål ved om Høyre vil forholde seg til den nye realiteten for norsk gass. Vi kan glede ham med at vi er et kunnskapsparti som tar fakta på alvor.

Realitetene er at Norge og Europa står i en ny situasjon. Av hensyn til sikkerhetspolitikk og klimamålene må vi lete etter mer gass. EUs ambassadør til Norge, Nicolas De la Grandville, understreket under Arendalsuka at EU må ha lavkarbongass fra Norge også etter 2050. Ifølge Rystad Energy vil gassproduksjonen uten nye funn falle med rundt 35 prosent til 2035, 60 prosent i 2040 og 90 prosent i 2050. Sokkeldirektoratet la også nylig frem liknende tall. Derfor trenger vi å lete mer.

Frisvold stiller spørsmål ved om Høyre vil forholde seg til den nye realiteten for norsk gass. Vi kan glede ham med at vi er et kunnskapsparti som tar fakta på alvor.

Det er ikke noe nytt av vi på verdensbasis har tilgang til mer fossile brensler enn det globale karbonbudsjettet tillater. Problemet er bare at mesteparten av dagens kjente petroleums-reserver ligger i land våre allierte antagelig ikke ønsker å være avhengige av som for eksempel Venezuela, Saudi-Arabia og Russland. Av de 20 landene med mest reserver, er Norge det eneste utenfor Nord-Amerika som er et fullstendig demokrati. For Europas sikkerhet er det derfor svært viktig at Norge opprettholder vår posisjon som stabil og langsiktig gassleverandør. EUs interesse for norsk gass har ikke minket de siste årene. Tvert imot.

• Les mer på Altinget Løvebakken!

MDG bør lære fra Tyskland

For å nå klimamålene vil det være et stort behov for å finne alternativ energi med lave utslipp for å erstatte dagens bruk av fossil energi. Her spiller blått hydrogen som er en lavkarbon gass en viktig rolle, noe de grønne i Tyskland har forstått og som MDG bør ta lærdom av. Blått hydrogen, som fremstilles fra naturgass gjennom fangst og lagring av karboninnholdet, er en energikilde med svært lave utslipp som kan brukes til å erstatte bruken av fossil energi slik vi gjør i dag, i flere sektorer. Ifølge IEA sitt net-zero-senario skal om lag en tredjedel av gassen som verden fortsatt trenger, selv i 2050, brukes til lavkarbongasser.

For et land som Tyskland, som nå kanskje skal bygge ut 10.000 kilometer med hydrogenrør for å kutte utslippene i tysk industri, vil blått hydrogen være en langt rimeligere måte å skalere hydrogenøkonomien enn å basere seg på langt dyrere, grønne hydrogenet. Det vil også bidra til utvikling av verdikjeder rundt karbonfangst og –lagring (CCS).

I motsetning til MDG, forholder Høyre seg til de nye realitetene i energipolitikken. En satsing på gass, karbonfangst og blått hydrogen er en vinn-vinn løsning vi ikke har råd til å avskrive i klimakampen, for europeisk energisikkerhet og verdiskaping i Norge.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

• Les også på Altinget: Nei til EU: Energidepartementet har et forklaringsproblem