Håp og inspirasjon er nesten like viktig som luft og vann

Nordmenn i de tusen hjem sitter nå limt foran fjernsynsskjermen for å følge europamesterskapet i fotball. Ukraina var ett av de tjuefire landene som, i motsetning til Norge, klarte å kvalifisere seg til mesterskapet. Det er ingen liten bedrift av et land som de to siste årene har befunnet seg i en kamp på liv og død med den mektigste militærmakten i verden, nest etter USA.

Det er ikke kun i fotball Ukraina presterer. I Eurovision, som gikk av stabelen i mai, gjorde Ukraina det som vanlig godt, og endte på en tredjeplass. Samme måned ble alle tungvektstitlene fra de ulike bokseforbundene samlet for første gang på 24 år, av ukraineren Oleksander Usyk. I friidretts EM var ukrainere ikke bare med, men vant til sammen seks medaljer.

Hvorfor prioriterer et land i krig å delta i denne typen konkurranser? Burde ikke alle krefter settes inn den militære kampen mot Russland, fremfor i vennlig kappestrid med resten av verden?

Gjør større nytte i arenaen enn ved fronten

Da Russland utvidet krigen de hadde ført mot Ukraina siden 2014 ved å gå til en fullskala invasjon den 24. februar 2022, var forsvaret eneste prioritet. Alle ble forventet å stille seg til tjeneste, inkludert idrettsutøvere og kunstnere. En av dem var bokseren, Oleksander Usyk, som akkurat hadde vunnet sine første titler da krigen brøt ut. Han fløy til Polen og kjørte deretter med privatbil inn i Ukraina for å gjøre sin plikt. Hans tid som soldat varte imidlertid ikke lenge.

Ved fronten var Oleksander kun én av tusenvis av soldater. I ringen hadde han potensial til å bli den ubestridte mesteren. Ordføreren i Kyiv, Vitalij Klitsjko, selv mangeårig tungvektsmester, innså at Oleksander kunne gjøre langt større nytte for landet sitt ved å fortsette sin vei mot målet om å samle alle titlene. Presidenten, Volodymyr Zelenskyj, var enig. I mai i år lyktes Oleksander med det, til stor inspirasjon for både soldatene i skyttergravene og for hjemmefronten bak linjene.

Det er mange som gjør som Usyk, og kjemper for Ukraina på scenen eller i idrettsarenaen. Man kan gjerne si at de er soldater på en annen front, moralens slagmark. Både soldatene og sivilbefolkningen i Ukraina trenger all den oppmuntringen de kan få, og gode prestasjoner i prestisjefylte konkurranser gjør mye for moralen, og gir et sårt tiltrengt avbrekk fra krigens gru.

Artistene og idrettsmennene er selv fullstendig klar over dette. Som fotballstjernen, Oleksandr Zintsjenko, slår fast: «Det er folk i skyttergravene som også følger oss.»

Ukrainerne som presterer på scenen og idrettsarenaen har dessuten verdens søkelys på seg. Det gir dem en uvurderlig anledning til å minne oss om at Ukraina fremdeles har et desperat behov for hjelp og støtte. Det er vanskelig å tallfeste verdien av slike appeller, men at den er særdeles stor er det ingen grunn til å tvile på.

Russerne forsøker å knekke ukrainernes moral

Ukrainske ledere er ikke alene om å innse at krigen må utkjempes andre steder enn på slagmarken. Russerne vet at selv om de ikke makter å beseire ukrainerne ved fronten, kan de oppnå mye ved å knekke ukrainernes moral. Det forsøker de å gjøre på mange vis. Gjennom propaganda, uten hell, men også gjennom systematiske angrep på sivil infrastruktur, noe som har større effekt.

Russiske angrep gjør at tilgangen på strøm og vann er mildt sagt ustabil for mange ukrainere, særlig i områdene nær fronten. Rakett- og droneangrep er en stor belastning i seg selv, men det å være uten disse nødvendighetene sliter enormt på menneskene som blir rammet. Man kan utholde svært mye i kortere perioder, men i en krig uten noen synlig ende, er det vanskelig å holde motet oppe når man ikke har tilgang på oppvarming på kalde dager og netter, eller må gå lengre perioder uten vann.

Det er mange som forsøker å bøte på konsekvensene av russernes angrep mot ukrainernes moral. Min egen organisasjon, Caritas Norge, er en av dem. Gjennom våre lokale partnere bidrar vi med vannfiltrering og vannleveranser, vi deler ut tennbrikker for å gjøre det mulig å holde varmen og lage mat når strømmen går, og vi bidrar også med psykososial hjelp til den hardt prøvede befolkningen. Vi har som mål å hjelpe ukrainerne til å hjelpe seg selv. Og vi gjør det gjennom ukrainske Caritas-ansatte, som vet bedre enn oss hvor og hvordan denne hjelpen kan gjøre størst nytte.

Enn så lenge er det lite som tyder på at russerne vil lykkes med å knekke ukrainernes moral. Da jeg besøkte Ukraina tidligere denne sommeren, ble jeg slått av den stoiske utholdenheten deres. Soldatene mangler mye, men holder ut. Det samme gjelder sivilbefolkningen.

Må ikke miste håpet

Det er ikke bare ukrainerne som opplever at den langtrukne krigen sliter på. I det man kanskje kan kalle den utvidede hjemmefronten, befolkningene i Europa og Nord-Amerika, som bistår ukrainerne på ulike måter, merker man også at moralen er under press. Mange kjenner selv på lommeboken at det er vanskelige tider, og når nyhetsbildet så ofte preges av negative nyheter fra Ukraina, er det krevende å beholde troen på at det nytter å bidra.

Men det gjør det. Caritas alene har nådd titusenvis av ukrainere med praktisk og effektiv hjelp til selvhjelp. Krigen i Ukraina er blitt en utmattelseskrig. Ukrainerne holder ut, men trenger vår hjelp til å holde husene varme, og vannbårne sykdommer unna, skaffe middag på bordet og holde moralen oppe. Mister vi troen på at det nytter å hjelpe, er faren stor for at ukrainerne til slutt mister håpet om at det er mulig å holde ut. I så fall vinner aggressoren, Putin.

La oss derfor glede over suksessen til ukrainske artister og idrettsutøvere. De inspirerer ukrainerne til å holde motet oppe, og de bør inspirere oss til å bidra enda mer for å gjøre livet levelig gjennom den enorme prøvelsen landet gjennomgår.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).