Mer populisme fra Zero

En kategorisk nedsnakking av rødt kjøtt og norsk husdyrproduksjon, uten en helhetlig vurdering, er svært uheldig.

Rødt kjøtt, her representert ved to biffer på grillen.
Rødt kjøtt, her representert ved to biffer på grillen. Foto: Alexander Raths / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen
Stemmer: Dag Henning Reksnes
Direktør i MatPrat

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi trenger ikke lobbyisme mot kostholdsrådene, skrev daglig Zero-leder Stig Schjølset i ABC Nyheter , etter at Matprat påpekte forslaget om nedleggelse av organisasjonen som et populistisk tiltak. Å kategorisk stemple faglig forankret kritikk som lobbyisme, framstår som et forsøk på å kneble en stemme i samfunnsdebatten.

At det ikke er faglig uenighet knyttet til helsefordelen av å redusere konsumet av rødt kjøtt er feil. Reduksjonen fra 500 gram til 350 gram rødt kjøtt per uke, som er foreslått i utkastet til norske kostråd, er kritisert for svakt faglig grunnlag fra flere hold, både i Norge og internasjonalt.

Kjøtt bidrar med mange viktige næringsstoffer. Hovedutfordringen når det gjelder kosthold og helse er ikke for mye kjøtt, men for lite frukt og grønt og for mye næringsfattige kalorier.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er helt riktig at alle må bidra til å redusere utslipp. Men å kutte bare for å få regnestykket til å gå opp på papiret er meningsløst. Det er helt avgjørende å kartlegge hvordan kuttene påvirker fundamentale strukturer i samfunnet, og ikke minst hva den faktiske effekten blir.

Karbon lagret i plantematerialet som kua spiser, kommer ut i form av metangass. Det som sjelden tas med i regnestykket er at gress som ikke blir spist, avgir metan ved nedbrytning. Og videre at dyr som beiter kan bidra til økt karbonbinding i jorda, samt stabil karbonlagring gjennom opprettholdelsen av gressbaserte økosystem. Utslipp fra drøvtyggere er en del av et biologisk kretsløp som er langt mer komplekst enn det dagens regnestykker får frem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klima og bærekraftstiltak koster.

Kostholdstiltaket vil kunne føre til nedbygging av store deler av landbruket. Miljødirektoratet opplyser at om den foreslåtte reduksjonen i husdyrproduksjon gjennomføres, kan det føre til en reduksjon på rundt 10.000 driftsenheter i norsk landbruk. Dette står i sterk konflikt med flere landbrukspolitiske mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Landbruket har satt seg ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene. Metanhemmere kan redusere utslippene fra storfe med 30 prosent mens avl skal bidra til en mer utslippsvennlig ku.

Klima og bærekraftstiltak koster. Norske bønder er derfor helt avhengig av trygg omsetning og god økonomi for å kunne finansiere arbeidet som er planlagt i de kommende årene. En kategorisk nedsnakking av rødt kjøtt og norsk husdyrproduksjon, uten en helhetlig vurdering, er svært uheldig.

MatPrat innehar høy faglig kompetanse når det gjelder matproduksjon, norske råvarer, ernæring, biologi, dyrevelferd og norske forbrukere. Men ifølge Zero bør ikke MatPrat en gang få komme med innspill i politiske prosesser.

Det er lite demokratisk.

Faglige prosesser bør kunne utfordres, og all kunnskap vil bidra til bedre helhet i løsningene som utarbeides.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).