Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Gjennom tre tiår har EØS levert økonomisk vekst gjennom økt handel og samarbeid på EUs indre marked. I dag står vi overfor et annet, større og mer politisk EU. Handel og økonomi har fått en tydelig sikkerhetspolitisk verdi. Omstart for det indre markedet for å gjøre økonomiene i EU-landene mer robuste i møte med stormaktsrivalisering og urettferdig konkurranse, blir ganske sikkert en av hovedsakene i to nye rapporter som ventes fra Mario Draghi, tidligere sjef for Den europeiske sentralbanken og professor Enrico Letta.
Hvem spør hva Norge mener?
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
EØS-utredningens rapport som ble lagt fram 11. april, bekrefter noen av svakhetene som de av oss som har arbeidet med forvaltningen av EØS gjennom flere tiår, har observert. Et såkalt «etterslep» av ny EU-lovgivning som ikke er tatt inn i EØS, gjør at regelverket i EU og i Norge spriker mer og mer. Et massivt regelverk skal trygge EU-landene i møte med nye trusler, først og fremst klima og sikkerhet. Det er noen ganger mer enn norske departementer og direktorater klarer å ta unna. Det er knapt med kapasitet til å utforme norske innspill og synspunkter i tide for å påvirke EU-prosessene i en retning som også ivaretar norske hensyn. Nye EU-initiativ som berører flere sektorer, kan bli oversett. Silotenkning her hjemme gjør det vanskeligere å ivareta norske interesser. Mange etterlyser tydeligere politiske føringer. Det kan være tvil om hva som er norsk holdning, når det er uklart hvilke hensyn som skal vektlegges i konkrete saker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen EØS er ingen naturkatastrofe. Mye kan løses gjennom bedre samordning, gode rutiner, politisk forankring, evne og vilje til å sette prioriteringer. Gode strategidokumenter, mer detaljerte og bedre forankrete arbeidsprogram, mer åpenhet om EØS-prosessen fra departementer og direktorater vil bidra. Mye av dette er også beskrevet i EØS-utredningen.
Siden EØS-avtalen ble undertegnet, har EU vært igjennom fire revisjoner av EUs traktater og vedtatt en pakt for grunnleggende rettigheter. EU er gått fra 12 til 27 medlemsland. Flere runder med krevende krisehåndtering har satt sitt preg på samarbeidet i Brussel. Tettere koordinering mellom likesinnede er nødvendig for å ivareta felles interesser. Fra min tid som ambassadør i Brussel og Paris, så jeg merverdien av det daglige samarbeidet mellom EU-hovedstedene. Det er den løpende kontakten om små og store saker som bygger kompromisser i Brussel.
Artikkelen fortsetter under annonsenProsessen frem mot endelig vedtak i EU stiller høye krav til norsk evne og vilje til å følge opp gjennom EØS.
Prosessen frem mot endelig vedtak i EU stiller høye krav til norsk evne og vilje til å følge opp gjennom EØS. Det store omfanget av nytt regelverk som gjerne skal ivareta mange hensyn og derfor berører flere sektorer, er utfordrende. Mulighetene svekkes for å ivareta norske interesser gjennom påvirkning og medvirkning i den tidligste fasen av regelverks- og politikkutviklingen når tidsfristene blir knappere og antallet sider som skal leses, forstås, gjennomgås og oversettes, øker.
Artikkelen fortsetter under annonsenEØS gir ikke Norge adgang til EUs politiske samarbeid, men avtalen skal gi eksperter fra EFTA-siden muligheten til å ha et ord med i laget når nytt regelverk skal utformes. Ekspertsamarbeidet har fortsatt sin plass i EU. Men på viktige saksområder skjer politikkutviklingen i andre fora og formater uten deltakelse av tredjeland. Når uformelle møteplasser overtar, er det ikke selvsagt at Norge inviteres inn. Koalisjoner og allianser av særinteresser kan bidra til å kortslutte prosesser åpne for deltakelse for Norge. Det er positivt at norsk næringsliv deltar i europeiske interesseorganisasjoner og dermed kan påvirke politikk og regelverk gjennom sine kanaler, men det må ikke komme til erstatning for prosesser som er åpne for deltakelse fra norske myndigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenNy EU-politikk og nytt regelverk får konsekvenser både for offentlige og private budsjetter. Brukerne av regelverket finner man like gjerne i lokal forvaltning som i lokalt næringsliv. De må også få mulighet til å vurdere mulige virkninger av nye forslag når norske interesser skal veies med et samlet blikk på konsekvensene. EU skal i prinsippet innhente synspunkter også fra brukere og beslutningstakere i EØS før de tar sin beslutning. Det er for sent når norske myndigheter venter med å ta standpunkt til om nytt regelverk skal inn i EØS-avtalen, til endelig vedtak er gjort i EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er utvilsomt blitt mer krevende for den som står på utsiden av forhandlingene i Brussel å følge opp med innspill og synspunkter i EU-prosessene. Det kan være vanskelig å forstå og tolke ulne kompromissforslag. Det er ikke lett å komme med presise innspill i prosesser som er blitt mer politiske i sin natur. Og som en tidligere kollega i EU formulerte det: Ingen spør hva Norge mener når EU vedtar ny regulering.
Artikkelen fortsetter under annonsenEØS-avtalen kan vurderes på mange vis: Den har vist seg fleksibel og robust nok til å romme løsninger som har tjent Norge godt og gjort oss til en integrert del av det indre markedet. EØS har også vært en avlastning, fordi det i realiteten ikke er noe alternativ til å lene seg på europeiske fagmyndigheter og løsninger på områder hvor vi verken har kapasitet eller evne til å løse problemene nasjonalt.
Samtidig er EØS i dag en skjør konstruksjon. For mer enn tretti år siden ble det forhandlet frem løsninger for å sikre en balansert fordeling av rettigheter og plikter mellom avtalepartene i EØS. EU-utvidelsene fra 2004 og fremover, det siste tiårets fordypning og utvidelse av EU-samarbeidet, utviklingen mot mer overnasjonal regulering av kritisk viktige markeder på finans, energi og digitale tjenester har gjort det adskillig mer krevende, men så langt ikke umulig, å finne gode løsninger innenfor EØS. Vil det fortsatt være slik?
Artikkelen fortsetter under annonsenTil dette kommer to andre utfordringer som ikke kan løses med utgangspunkt i EØS-avtalen: demokrati og medbestemmelse, sikkerhet og solidaritet.
Norge har knyttet seg til EU gjennom EØS. Nye avtaler kan forhandles frem, som Grønn Allianse og Batteripartnerskapet. Begge er viktige, men uforpliktende. Det må aldri være tvil om at det bare er EØS, i mangel av EU-medlemskap, som gir oss en rettslig og reell politisk forankring i EU. Men gjennom EØS vil vi aldri få medbestemmelse i EU. Det er et demokratisk problem.
Sikkerhet og solidaritet er blitt en hovedsak som følge av det russiske angrepet på Ukraina. Et nærmere samarbeid mellom Norge og EU om forsvar og sikkerhet står ikke i veien for og svekker ikke norsk deltakelse i NATO. Truslene vi står overfor kan ikke alene møtes med mer kuler og krutt, slik man kan få inntrykk av i den norske debatten. Sikkerhet krever mange virkemidler og nye kapasiteter som bare EU kan tilby og vil videreutvikle. EUs medlemsland er bundet sammen av solidaritetsbestemmelsene i traktaten. I EU utøver 27 EU-land samråderetten for å løse utfordringene i fellesskap. I mangel av EU-medlemskap, vil vår egen sikkerhet trygges, ikke svekkes, gjennom enda tettere bånd til EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg kan ikke se at 30 år til med EØS vil gi oss den samme tryggheten.
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
