Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarneid med).
Kostrådene er ikke persontilpassede råd som hver og en av oss skal henge opp på kjøleskapet. De er ikke den statlige versjonen av Roedeveiledning til den enkelte.
Kostrådene skal være den beste kunnskapen vi har om hvilket kosthold som holder befolkningen frisk, og det som legges til grunn når vi skal lage våre felles løsninger og politikk.
Et omfattende nordisk ekspertpanel har gitt et kunnskapsgrunnlag, som nå skal operasjonaliseres til nye, norske kostråd. Forslag kommer snart, så skal prosessen med å konkludere gå fram til sommeren. Dette er ikke en politisk oppgave, men en faglig. Heldigvis.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Tilliten til rådene er avhengig av tillit til at det er kunnskap og ikke hensyn til særinteresser som legges til grunn for konklusjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUnderveis i prosessen ble tanken om å kombinere helse og bærekraft i rådene lagt bort. Det var klokt, fordi det skapte uklarhet, selv om det er mye felles i hensyn til helse og klima. Men en rendyrkning av helse er nødvendig. Av samme grunn kan det hverken være plass til landbrukspolitikk eller bransjehensyn i kostrådene. Dette er rent fag og kun helse.
Derfor blir det litt underlig når politikerne våre i Altinget tar stilling til om de støtter kostrådene eller ikke. Høyres Erlend Svardal Bøe er den som peker på det åpenbare: Det er ikke Stortinget som skal vedta kostholdsråd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er helt riktig. Politikernes rolle kommer først etterpå. Stortinget skal ikke vedta hverken hvor mye frukt og grønt som bør spises hver dag, eller anbefalt mengde kjøtt og fisk. Men når rådene er på plass, er det regjering og Storting som skal sørge for at rådene blir tatt i bruk. Innholdet er ikke politikk, men bruken er i høyeste grad politisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenInnholdet er ikke politikk, men bruken er i høyeste grad politisk.
Som når regjeringen forhåpentligvis snart vil sette i gang med å innfri løftet om gratis og sunn skolemat hver dag, må kostrådene legges til grunn. På samme måte som i barnehagen og på SFO.
I offentlige institusjoner og arbeidsplasser må det være kostrådene som styrer hva som serveres og hva som tilbys i kantina. Med en situasjon der sju av ti voksne har overvekt eller fedme, med den økte risikoen det gir for sykdom, må vi legge mye bedre til rette for gode helsevalg. Kostrådene er helt sentrale i dette.
Kostholdet vårt utvikler seg i negativ retning på flere vis, med økende vekt som en av konsekvensene. Pris er den faktoren som i størst grad påvirker valgene våre.
Når mye av det vi bør spise mer av, som fisk, frukt og grønnsaker, øker mest i pris, er konsekvensen at forbruket går ned. Det ser vi nå. Det er kun en av fem av oss som klarer å spise de anbefalte «5 om dagen» . På tross av satsing, spiser vi mindre fisk enn for ti år siden. Mange har rett og slett ikke råd til å følge rådene.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor å få til «det sunne skiftet» som vi åpenbart trenger for å unngå økende forekomst av blant annet kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom, må vi få prisene på det sunne ned og øke prisene på det usunne. Reklametrykk og tilgjengelighet for usunn mat må også dempes. Her må kostrådene legges til grunn for strategiene.
Fallende matkunnskap i befolkningen er også en utfordring for å få til å følge rådene. Barn kan stadig mindre om mat. Mat- og helsefaget er skolens minste, med 197 timer fordelt på 10 år og med bare 4 av 10 lærere med fagkompetanse.
Voksne som har vokst opp med ferdigmat, kan også slite med å følge med på sukkermengden i produkter eller avsløre sunnvaskingen av mat merket med «fullkorn» og «fiber». Å følge opp kostrådene politisk handler også om å sette folk i stand til å følge dem.
Artikkelen fortsetter under annonsenFagfolkene skal peke ut hva vi bør spise og ikke spise. Politikerne har ansvaret for å gjøre det mulig og å gjøre det lett å følge opp disse rådene ved å lage helsefremmende omgivelser for oss alle.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
