Se video: Jeg har Jernbanetorget bak meg og Norges paradegate foran. Til vanlig et av Norges aller travleste fotgjengerkryss i en av Norges travleste handlegater. I dag skriker byen stillhet og stengte dører.
Tomme, tomme OsloEt gjensyn med en by jeg ikke kjenner
I ti dager har jeg sittet i karantene i leiligheten min i Oslo. I dag kom jeg ut, men byen var ikke den samme som den jeg forlot.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det føltes som en film. Som en scene fra en katastrofefilm, som et slags dagen etter apokalypsen, der noen har fjernet menneskene, men latt byen stå igjen som et nakent vitnesbyrd om en annen tid. En tid da livet og hverdagen fylte gatene. Borte er de dresskledde mennene på vei til og fra jobb. Borte er barnevognene, jentegjengen på shoppingtur, studentene, gatemusikantene og familiene. Borte er de søte eldre parene som holder hender – ikke fordi de må, men fordi de kan. Borte er de forvirrede turistene som akkurat har ankommet Oslo S og som tar sine første, nølende skritt etter strømmen av mennesker, i håp om at det er det som skal til for å lære hovedstaden å kjenne.
De er borte alle sammen.
Jeg står helt i starten av Karl Johans gate i Oslo sentrum mens jeg tenker disse tankene. Jeg har Jernbanetorget bak meg og Norges paradegate foran. Til vanlig et av Norges aller travleste fotgjengerkryss i en av Norges travleste handlegater.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI dag skriker byen stillhet og stengte dører.
Og det er et godt tegn. I coronaens tid betyr folketomme gater og avstand at folk tar de strenge restriksjonene og påbudene alvorlig. Det er kraftig lut, og det er rart og uvirkelig. Men det må til.
Idet lyset på Jernbanetorget skifter til grønt, er det bare jeg som krysser gaten.
I ti dager har jeg vært i karantene. Grunnen var en utenlandstur. Torsdag 12. mars stengte jeg døren til leiligheten min i Gamlebyen i Oslo og telte ned dagene til jeg igjen kunne se sentrum av byen som i tyve år har vært mitt hjem.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Jeg har vært frisk som en fisk. Det har ikke vært synd på meg. Jeg hadde det jeg trengte. Mat i kjøleskap og fryser. TV og internett. Akkurat passe mengde dopapir. Hjemmekontoret installert på kjøkkenbordet, det var uansett bare jeg som skulle sitte der. Kjedelig, joda, men ikke synd, ikke i den store sammenhengen og sammenlignet med mange andre.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Oslo kommune forbyr alkoholskjenking
Å telle ned dagene til jeg endelig var karantenefri har vært litt som en rar og annerledes adventskalender, der «friheten» gjemte seg bak den siste luken. Men det Oslo jeg så i morgenrushet i dag tidlig er ikke det samme Oslo som jeg forlot da jeg låste meg inn i leiligheten forrige torsdag. Samfunnet vårt har snudd seg 180 grader, hverdagen står på hodet, og de ti dagene som har gått kunne like gjerne vært ti år.
Idet lyset på Jernbanetorget skifter til grønt, er det bare jeg som krysser gaten. Jeg og et par intetanende duer.
Sjelden har Sigbjørn Obstfelders ord fra diktet «Jeg ser» slått meg hardere i magen.
Jeg ser, jeg ser …
Jeg er visst kommet på feil klode!
Her er så underlig …
Det føltes som en film. Det føles fortsatt. Men som i filmer flest løser det seg til slutt. Før rulleteksten kommer går det som oftest bra. Slik vil det være denne gangen også. Gatene er tomme, men innenfor dørene jobber folk på spreng for å holde maskineriet i gang i den uvirkelige tiden vi befinner oss i. De jobber for at livet skal bli så normalt som mulig når hverdagen endelig kommer tilbake.
For den dagen kommer, der menneskene igjen fyller gatene, og vi kan samles uten avstand.
Mens vårsola stryker meg varmt i ansiktet, og jeg legger det tomme Oslo bak meg, tenker jeg at dette skal vi klare. Vi klarer dette. Sammen skal vi komme ut i pluss. I hopetall.
Se video av det tomme Oslo øverst i saken.
