Det må kanskje en kvinne til

Donald Trump er en person som gjerne får det som han vil. Både i forretningslivet som eiendomsutvikler og i privatlivet slik han beskriver sitt forhold til kvinner, har han fått det slik han har ønsket.

Attpå til fikk han det som han ville da han i 2016 forsøkte seg som politiker og satset på å bli innvalgt til kanskje verdens viktigste posisjon, USAs president.

Men da han satset all sin prestisje på å få den amerikanske stat til å bevilge 5,7 milliarder dollar til å bygge en mur langs USAs grense mot Mexico for å holde immigranter fra Sør- og Mellom-Amerika ute fra USA, etter først å ha lovet at Mexico ville betale for muren, da møtte han sin overmann – eller overkvinne.

Det var den 78 år gamle kongressrepresentanten Nancy Pelosi, demokratenes nyvalgte leder i Representantenes Hus. Hvis noe skulle skje med presidenten og visepresidenten, er det Pelosi som overtar som president. Hun er den høyest rangerte kvinne noensinne i det amerikanske politiske system.

Slik mediene beskriver forholdet mellom Trump og Pelosi, har det vært harde tak. Trump «lovet» sine velgere under valgkampen at han vil bygge muren, uten å undersøke godt nok om velgerne ønsket dette. Han sjekket heller ikke hva Kongressen mente om hans ønske, selv om det er Kongressen ansvar å ta stilling til ekstraordinære bevilgninger.

Pelosi er flertallets leder i Representantenes Hus, som er en del av Kongressen, og hun ønsker definitivt ikke noe mur. I tillegg er hun både mektig nok og modig nok til å nekte Trump penger til en mur mot Mexico.

Som et mottrekk truet Trump med å bruke presidentens rett i ekstraordinære tilfeller til å stenge utbetaling av midler til deler av statsadministrasjonen (government shut down), i et omfang så stort at 800.000 statstjenestekvinner og -menn ville miste jobbene sine. Egentlig ville de ikke miste jobbene sine, men de mistet lønna – slik at hvis de tross stengningen gikk på jobben som vanlig, ville de måtte jobbe uten lønn. Og da holdt de fleste seg hjemme.

Hvem vil betale for Trumps mur?

LES SAKEN

Det synes nå som om Trump ikke hadde noen plan B – for hva han ville gjøre hvis Pelosi ikke ga etter – og han stengte deler av statsadministrasjonen. Hvordan skulle han få åpnet den igjen – uten å tape ansikt blant kjernevelgerne sine?

Trumps stengning av statlig virksomhet varte i 35 dager og var den lengste stengning av deler av den statlige virksomhet i amerikanske historie.

Ironisk nok kostet nedstengningen ca. 10 milliarder dollar – for å forhindre en utgift på 5,7 milliarder.

Blant det som ble avlyst var presidentens tradisjonelle tale om «rikets tilstand», som skulle vært holdt den 29. januar i år. Pelosi nektet presidenten å få bruke Kongressen som ramme for talen om rikets tilstand, fordi hun regnet med at det ville bli en av Trumps ordinære taler, full av selvforherligende overdrivelser og flatterende halv- og usannheter. Det syntes ikke Pelosi passet seg i en tid da han hadde stanset vesentlige deler av statsadministrasjonen.

Til slutt var det Trump som måtte gi seg og åpnet de stengte arbeidsplassene etter mer enn en måned. Han understreket imidlertid at det var løsning bare for tre uker – angivelig i hovedsak for å forhandle fram en avtale. Men hittil har presidenten fastholdt sitt krav om å få bevilget 5,7 milliarder dollar til muren mot Mexico. Hva slags avtale Pelosi vil godta, er foreløpig uvisst.

Slik det ser ut fra utsiden, har Trump aldri hatt noen klar plan for hva slags mur han vil bygge og hvordan han skal finansiere den.

Det kan se ut som om Trumps distanse fra realitetene og hans lettvinte forhold til fakta har vært en fordel for ham ved at han kan beskrive hvilken som helst situasjon med sin personlige form for overbevisning – slik at mange nok velgere kunne godta beskrivelsen.

Når våre venner blir fiender – og omvendt

LES SAKEN

Pelosi visste at stengningen ville skade Trumps og det republikanske partis anseelse mer enn hennes egen og demokratenes anseelse. For hun hadde mange støttespillere i statlige organer som ville bidra til å fortelle at Trump tok feil – og at hun hadde rett.

Et nærliggende eksempel er flygeledernes organisasjon som i stadig større grad ble berørte og snart ville lamme sivil lufttrafikk. En annen upopulær nedstengning var en begynnende lammelse av den statlige sikkerhetsadministrasjon som ble opprettet etter terrorangrepet mot USA den 11. september 2001.

Ved starten av nedstengningen slo Trump fast at han tok ansvaret, fordi han trodde at stemningen for å opprette en mur var langt mer positiv enn den viste seg å være – ikke minst når de ulempene Trump ikke kunne ha tenkt på begynte å åpenbare seg.

Stengningen slo kraftig imot Trump – og han måtte gi seg, i hvert fall foreløpig.

Nancy Pelosis suksess i den politiske dragkampen mot Trump kan ha vært medvirkende til at det nå har meldt seg en rekke kvinnelige politikere som kan tenke seg å utfordre Trump ved neste valg. Det kan bli så mange som fem kvinnelige kandidater på den demokratiske siden for å utfordre Donald Trump ved valget i 2020.

Kirsten Gillibrand, demokrat fra New York, var den første kvinnen som lanserte sitt kandidatur til presidentvalget i USA i 2020. Foto: Brian Snyder / Reuters

Den første som meldte sitt kandidatur til å utfordre Trump var senator Kirsten Gillibrand fra New York. Det skjedde 15. januar Hun ble valgt inn som senator fra New York i 2009. Hun har gjort en merkesak av å beskytte kvinner mot seksuelle overgrep, spesielt i forsvaret.

Deretter meldte senator Kamala Harris seg. Hun kjører fram sin erfaring fra påtalemyndigheten i California. Hun har en etnisk bakgrunn fra India og Sørøst Asia, og hun var aktor og senere justisminister i delstaten California.
Senator Elizabeth Warren kastet seg inn i valgkampen den 31. desember i fjor ved å erklære at hun har opprettet en komité som skal hjelpe henne til å vurdere sin satsing. Hun har allerede startet sin valgkamp i to delstater, Iowa og New Hampshire, som skal holde tidlige primærvalg blant medlemmene av det demokratiske partiet. Før hun ble valgt inn i Senatet i 2013, underviste hun ved Harvard Law School. Warren har bygget opp en kompetanse på nasjonaløkonomiske spørsmål og spesielt forbrukerrettigheter og det ansvar «big business» har overfor sine kunder og brukere.

Selv om det er mange kvinner blant kandidatene, er det dermed åpenbart at det det er langt fra bare kvinnepolitiske spørsmål som engasjerer kandidatene.

I tillegg skriver den britiske avisen Guardian at ytterligere to kvinnelige politikere vurderer å delta i presidentvalgkampen i 2020. Det er Tulsi Gabbard, en 37-år gammel lokalpolitiker fra Hawaii, og delstatssenator Amy Klobuchar fra Minnesota.

USA forbereder en tid uten Trump

LES SAKEN

Som kjent skapte Hillary Clinton historie i 2016 ved å bli den første kvinnelige presidentkandidat for et av de store partiene i USA. Trump vant valget, men det amerikanske justisdepartement har siden valgresultatet ble kjent i november 2016, etterforsket om Trump fikk hjelp til å vinne av russiske agenter. Hvis det skulle være tilfelle, ville det være et ulovlig samarbeid, og Trump kan miste retten til å fortsette som president.

Inntil videre vil Trump være den sannsynlige kandidaten for det republikanske partiet. Men det er ikke dermed sagt at han helt sikkert vil vinne.

Det er voksende misnøye med ham innen partiet, ikke minst etter hans krav om en mur mot Mexico og det som er oppfattet som et klart nederlag i konflikten med Pelosi.

Tross det sterke kvinnelige innslaget på demokratisk side, er partiveteranen og tidligere visepresident Joe Biden fortsatt den mest sannsynlige presidentkandidaten til å utfordre Trump i 2020. Ifølge meningsmålingene er han ønsket som kandidat av hele 76 president av partiets velgere, mens bare 12 prosent enten er negative eller likegyldige, eller de ikke kjenner til hans kandidatur.

Tidligere visepresident under Obama, Joe Biden, er demokratenes favoritt til presidentvalget i 2020. Foto: Yuri Gripas / Reuters/NTB Scanpix

Biden er imidlertid 76 år, og hvis han skulle bli demokratenes kandidat, vil han bli 78 år gammel når han eventuelt skulle tiltre. Og han er en typisk representant for den hvite middelklasse, hvilket svekker ham innen store velgergrupper som afro- og latinamerikanere.

Hvis Trump unngår riksrett og andre katastrofer som gjør ham uaktuell ved valget i 2020, er det ikke urimelig å tro at en kvinne – men ikke nødvendigvis Nancy Pelosi – vil være en sterk motkandidat for Donald Trump i 2020.

Les mer om mur-konflikten:

Trump heller mot unntakstilstand

Trump gjenåpner offentlig sektor uten løfte om penger til Mexico-mur

Forutså et 60 år gammelt westerndrama Trump og muren?

Trump: – En humanitær krise og sikkerhetskrise ved grensen

Demokrater varsler rettslige skritt hvis Trump omgår Kongressen