Meny

Døende Brexit kan utvide krisen

Boris Johnson i et arkivfoto fra 2016. Scanpix/AFP. Foto: Oli Scarff / AFP
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

To britiske statsråder, Brexit-forhandler David Davis og utenriksminister Boris Johnson, trakk seg fra regjeringen i begynnelsen av denne uken. Den politiske krisen i London gjelder livet i Storbritannia etter at britene har fulgt befalingen fra folkeavstemningen i juni 2016, om å trekke Storbritannia (og Nord-Irland) ut av EU.

Valgkampplakat fra folkeavstemningen sommeren 2016. Scanpix/AFP. Foto: Ben Stansall / AFP

Det er uklart om Brexit-optimismen etter folkeavstemningen i 2016 er død, eller bare dødende, men den politiske krisen som har oppstått er i seg selv alvorlig nok. Det gjelder ikke minst for oss i andre europeiske nasjoner med historiske relasjoner til Storbritannia, og med ønsker om fortsatt å være en del av et handlekraftig og mest mulig samlet Europa.

Krisen i den britiske regjeringen har sitt utgangspunkt i uenighet om innholdet i avtalen som skal ligge til grunn for britenes liv etter Brexit, og utenfor det europeiske fellesskap. Kort fortalt skyldes den at statsminister Theresa May ønsker å beholde flest mulig av fordelene ved et EU-medlemskap, selv om britene har bestemt seg for å bryte med unionen.

May aksepterer folkets vilje i folkeavstemningen, men hun vil at britene skal beholde sin plass i en europeisk tollunion med tollfrihet på handel mellom EU-landene og Storbritannia. Hun mener at det viktigste for britene er å stenge grensene slik at det ville bli slutt på fri ferdsel av mennesker mellom EU og Storbritannia.

Ledet utbryterne

Utenriksminister Boris Johnson leder den delen av regjeringspartiet som ønsker et klart og tydelig brudd med EU, og verken ønsker eller tror det er mulig å få til en mellomløsning basert på «ja, takk, begge deler.»

Konsekvensen av regjeringskrisen i London kan i beste fall bli at forhandlingene mellom regjeringen i London og EU-administrasjonen i Brussel må starte forfra igjen. I verste fall må Theresa May oppgi sitt forsett og gi plass til en annen statsminister med en regjering som har en mer realistisk tilnærming til livet i et Storbritannia utenfor EU.

Det var på et møte på statsministerens landsted Chequers, 65 km nordvest for London, før helgen at regjeringen utarbeidet en plan for regjeringens håndtering av forhandlingene med EU framover. Det var en optimistisk plan og baserer seg på det som gjerne kalles «myk Brexit» med færrest mulig ulemper for britisk økonomi, i motsetning til «hard Brexit», hvor britene i praksis vil bli et «utenforland» i Europa. Britene må nå starte på et helt nytt sett forhandlinger for å dekke de alternativene som gjenstår, eventuelt sette i gang nye forhandlingene med EU med blanke ark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Theresa May i en av mange debatter om Brexit i parlamentet, 9. juli 2018. Mays regjering imploderte samme dag da utenriksminister Boris Johnson og Brexit-minister David Davis forlot skuta. Scanpix/AFP.

Brexit-optimistenes fallitt?

Mange optimistiske Brexit-tilhengere hadde trodd Storbritannia som et mektig land utenfor EU ville kunne ha betydelig forhandlingskraft, og forhandle seg fram til en ideell løsning, som å oppnå for eksempel en global spesialavtale om tollfri handel med andre ledende, engelsktalende land som USA, Canada og Australia. Optimistene tenkte seg at britene kunne beholde mesteparten av det EU-avtalen koster dem og i stedet bruke midlene til for eksempel å styrke det britiske helse- og sosialsystemet.

Det er litt vanskelig å se hva den ambisiøse tidligere utenriksminister og før det, borgermester i London, Boris Johnson kan forsøke å oppnå. Kanskje han tror at han kan få det britiske folket bak seg i et klarere brudd med EU, uten måtte bry seg med kompliserte og langsomme utredninger av tekniske og praktiske vanskeligheter i forhandlinger om internasjonal handel? Og kanskje han vil utfordre statsminister Theresa May i kampen om statsministerposisjonen?

En dalende stjerne

Boris Johnson vil i tilfelle trolig ha overvurdert sin posisjon. Han er en dyktig debattant med vittige replikker, og han var trolig den som «vant» folkeavstemningen som endte med britisk utmeldelse av EU – kalt Brexit. Men så har hans stjerne falt betydelig. Bare 50 prosent av de som stemmer på det konservative partiet oppfatter Boris som kompetent, noe som er lavest blant fem kandidater britiske medier ser som Theresa Mays mest sannsynsynlige etterfølger – hvis hun nå må trekke seg fra statsministerjobben.

Væpnet politi utenfor den amerikanske ambassadørens London-residens tirsdag. USAs president Trump møter dronningen og statsminister May når han kommer til landet. torsdag. Scanpix/AFP.

Ved et nyvalg i Storbritannia vil lederen for det største opposisjonspartiet Labour, Jeremy Cobryn, også være en interessant kandidat, etter at han mer enn en gang uttrykt skepsis til fortsatt britisk medlemskap i NATO.

Krisen utspiller seg på et tidspunkt da den vestlige forsvarsalliansen NATO står foran en av sine største utfordringer i fredstid.

Les også: Trumps splitt og hersk undervurderer Europa grovt

Trump: – Venter å møte et land i kaos

Om bare noen timer kommer USAs uberegnelige president Donald Trump til NATO-toppmøtet i Brussel, før han reiser til Storbritannia til sitt første møte med den britiske regjering siden han tiltrådte i 2017. Etter få dager i Storbritannia reiser Trump videre til Helsinki hvor han skal møte den russiske president Vladimir Putin.

Når Theresa May møter Trump, vil han blant annet bli orientert av henne om forgiftningen av Dawn Sturgess, den britiske kvinnen som døde av nervegassen som tidligere hadde forgiftet dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter. Alt skjedde på britisk jord, og giften spres til russisk-produsert nervegass fra den kalde krigens dager. Russerne tilbakeviser påstanden om at de har ansvar for nervegassen, og dermed forgiftningen.

Ved avreise fra Washington tirsdag roste Trump en annen av sine «venner», nettopp Boris Johnson, noe som neppe vil gjøre møtet mellom de to lederne mer vennlig. Den amerikanske presidenten benyttet før avreise også anledningen til å si at han i Storbritannia ventet «å finne et land i kaos.»

La oss for en gangs skyld bruke Donald Trumps ord: «We’ll see what happens».

USAs president Donald Trump og den britiske statsministeren Theresa May ved et tidligere møte i Det hvite hus, januar 2017. Scanpix/Reuters. Foto: Kevin Lamarque / Reuters
Stemmer
Populært