20 år med problemer i Nav. Er det på tide med løsninger?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I en artikkel i Altinget gjør fire tidligere arbeidsministre en redelig jobb med å beskrive hvorfor Nav ikke ble helt slik de ønsket, og hvorfor etaten fortsatt strever med langvarige utfordringer. To styringslinjer, ulike kulturer og flere lovverk som vanskelig lar seg forene, er gode eksempler.

Samtidig er dette ingen ny analyse. Kort sagt bruker Nav fortsatt for mye tid på sitt indre liv og på tilbakevendende organisatoriske endringer, og klarer derfor ikke alltid å levere på sitt store samfunnsoppdrag.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det ser vi i møte med menneskene systemet er satt til å hjelpe.

Utallige ganger har jeg blitt presentert for ulike versjoner av den samme historien: En person har vært sykemeldt, men er nå klar for å komme tilbake til arbeidslivet. Kanskje mangler vedkommende ny formell kompetanse, men med riktig omskolering kunne personen vært tilbake i arbeid, klar for å bidra og høre til. Problemet oppstår når det lokale Nav-kontoret ikke vil godkjenne nødvendig omskolering, og i stedet truer med stans av ytelsen.

Resultatet kan bli flere år på ytelse, eller at personen tvinges tilbake i en jobb som fører til nytt sykefravær. Dette skjer til tross for at utdanning er et av tiltakene som er mest effektive for å få mennesker tilbake i arbeid. 

Svaret bør være færre ytelser og mer reell oppfølging.

Les også på Altinget: Eksstatsråder: For mange Nav-direktører er for raskt blitt skiftet ut

Et enklere Nav

Formålet med Nav er i utgangspunktet ganske enkelt: å hjelpe mennesker som står utenfor arbeidslivet tilbake i arbeid, å sikre inntekt for dem som trenger det, å gi mennesker muligheter.

Likevel går mye tid med til saksbehandling av ytelser som i praksis ligner hverandre, men som har ulike inngangsvilkår. Den tiden kunne i stedet vært brukt på tettere oppfølging, på å realisere samfunnsoppdraget og på å gjøre en faktisk forskjell for menneskene Nav er satt til å hjelpe.

Derfor bør svaret være færre ytelser og mer reell oppfølging. Kontroll av kontoutskrifter eller andre opplysninger kan ikke være den viktigste kontakten mennesker har med Nav-kontoret. De trenger å møte noen som har tid til å finne ut hvordan deres styrker kan brukes til å finne arbeid.

Kanskje tar det tid, men dersom aktiviteten oppleves motiverende og faktisk fører mennesker nærmere arbeid, har vi da råd til å la være? Alternativet fungerer åpenbart ikke godt nok!

Skåret ned til et minimum

Kanskje ligger løsningen i prosjektet «Et enklere Nav»?

Nav Trøndelag har, sammen med Trondheim kommune og Arbeids- og velferdsdirektoratet, utviklet prosjektet. Der erstattes arbeidsavklaringspenger, dagpenger og kvalifiseringsprogram med én ytelse, og behovet for saksbehandling er skåret ned til et minimum til fordel for tett oppfølging og fokus på muligheter. Både erfaring og forskning støtter at tett oppfølging er løsningen, særlig i de komplekse sakene.

Haken er at prosjektet foreløpig bare gjelder ungdom i én kommune. Resten av oss må håpe at et enklere Nav etter hvert kan treffe alle. For vi møter alle Nav i ulike, og ofte sårbare, faser av livet. Da er vi alle tjent med å møte en veileder som har tid til å se oss, ikke et system som først og fremst vurderer om vi er syke nok til å få støtte. 

Les også på Altinget: «Nav ble ikke det vi tenkte det skulle bli». «Vi endte opp med en mastodont»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.