Oslos største fotballklubb mangler sju kunstgressbaner – byrådet nekter dem rehabilitering

– Denne banen er så dårlig at voksne og junior-spillere ikke kan bruke den. Den er så hard at det blir skader. De aller minste kan spille her, men også de blir skadet.

Daglig leder i Ski- og Fotballklubben Lyn i Oslo, Sjur Skridshol, tar med ABC Nyheter til en av de tre kunstgressbanene klubben disponerer.

I tillegg til å være helsefarlig, gjør denne banen akkurat det byrådet ønsker å bekjempe, sprer forurensende gummigranulater med plast ut i omgivelsene.

Skridshol vil demonstrere virkningen av vedtaket Raymond Johansens byråd i Oslo har gjort:

Ingen kunstgressbaner med gummigranulat skal heretter rehabiliteres før det er funnet alternativer - alternativer som ifølge Fotballforbundet ennå ikke finnes.

Flest spillere - færrest baner

Lyn, som er Oslos største fotballklubb med 2100 gutter og jenter som spiller, mangler ifølge beregningene til Oslo Fotballkrets sju fotballbaner for å tilfredsstille behovet.

Nå er altså én av de tre de har, i ferd med å bli helt ubrukelig, og vil ikke bli rehabilitert i overskuelig framtid som følge av det rødgrønne byrådets vedtak.

Dermed vil mangelen på baner å spille på bli enda mer prekær for laget.

Ifølge en anleggsrapport Oslo fotballkrets årlig utarbeider og viser banesituasjonen for samtlige klubber, troner Lyn på toppen - i negativ forstand - i år etter år. I 2019 hadde klubben behov for 7754 timer tilgang til treningsbaner, og hadde bare 3291 tilgjengelig.

Andre steder i byen er det overskudd av kunstgressbaner. Vålerenga har for eksempel mer enn nok. Furuset har størst overskudd av baner i forhold til behovet av alle. De har tilgang til fotballbaner 3027 timer i løpet av sesongen, og trenger kun 1167.

Bakgrunn: – Byrådet tar fotballbanene fra tusener av Oslo-unger

Miljøbane mot elendig bane

Ved siden av Lyns dårlige bane ligger en kunstgressbane som er rehabilitert.

Den har høye betongkanter slik at gummigranulatet ikke blir spredd ut til omgivelsene.

Ved alle utganger er det rister i bakken der spillerene kan tråkke av seg granultat før de går ut.

Ikke minst er det satt av et stort areal til å legge snøhaugene på. Granulatet blir da liggende og spres ut på banen igjen når snøen har smeltet.

– Fra denne miljøbanen er det neimen ikke mye granulat som kommer ut. Vi mener at dette er veien å gå, bemerker Sjur Skridshol.

– Ap henger seg på MDGs holdning

– Men ifølge Byrådet i Oslo er en bane som dette en tikkende miljøbombe som sprer plast i naturen?

– Det kan ikke vi forstå. Vi har følt at det også er byråd Rina Mariann Hansens mening at dette er veien å gå. Dessverre er MDG av en annen mening og vil stoppe all rehabilitering av fotballbaner i Norge inntil det finnes et erstatningsprodukt.

– Inntil da vil MDG straffe samtlige klubber og tusenvis av spillere som vil få dårligere treningsforhold, legger han til.

– I Oslo er det vel ikke bare MDG, men også SV og Arbeiderpartiet som står bak vedtaket?

– Vi føler at dette er MDG-politikk, men ser jo at blant annet Arbeiderpartiet henger seg på den holdningen om nulltoleranse for granulat på fotballbaner, svarer Sjur Skridshol.