12.000 elever har sjekket svinn av gummi fra kunstgressbaner

Hver gang det spilles fotball på en av Norges kunstgressbaner frakter hver spiller med seg to milliliter gummigranulat ut av banen. Nå har skoleelever bidratt til ny kunnskap om forurensning fra banene. Her rulles en rull med kunstgress ut på Vålerenga fotballklubbs nye stadion på Valle Hovin i Oslo. Arkivfoto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Hver gang det spilles fotball på en av Norges kunstgressbaner frakter hver spiller med seg to milliliter gummigranulat ut av banen. Nå har skoleelever bidratt til ny kunnskap om forurensning fra banene. Her rulles en rull med kunstgress ut på Vålerenga fotballklubbs nye stadion på Valle Hovin i Oslo. Arkivfoto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Elever fra 285 skoler har undersøkt 343 kunstgressbaner. De registrerte både type gummi og hvor mye gummmigranulater de ufrivillig får med seg ut av banen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver gang det spilles fotball på en av Norges kunstgressbaner frakter hver spiller med seg to milliliter gummigranulat ut av banen. Det kan bety omtrent 65 tonn avfall som havner i naturen i løpet av et år – og mye av dette er plastmateriale.

De nye tallene på svinn av kunstgressgummi kan Forskningsrådet takke over 12.000 elever for. Elevene har deltatt i Forskningskampanjen og undersøkt hva slags gummikuler som ble brukt på sin nærmeste kunstgressbane, i tillegg til at elevene målte hvor mye gummi som klistret seg til klær og sko etter en kort fotballkamp.

Unike tall

– Undersøkelsen vår gir unike tall på svinn av gummikuler som fraktes bort fra banene med spillere, og viser at enkle tiltak kan redusere denne forurensningskilden, sier prosjektleder Marit Møllhausen i pressemeldingen fra Forskningsrådet.

Fotballspillere står ikke for alt svinnet fra kunstgressbaner, størstedelen av plastforurensingen fra banene stammer fra avrenning med regnvann, snømåking, vær og vind.

– Vi mener likevel at undersøkelsen er viktig, sier Møllhausen.

– Det er i seg selv viktig at så mange elever får et innblikk i hvordan forskning kan bidra til å løse praktiske samfunnsproblemer. Denne type «folkeforskning» er verdifullt både for forskningsinstitusjonene som kan ta resultatene i bruk, og for deltakerne som får lære om forskningsmetoder, legger hun til.

144 kommuner var med

Bruken av kunstgressbaner føyer seg inn i det store bildet av små og store kilder til plastforurensingen. Det er materiale fra gjenbrukte bildekk som er hyppigst i bruk på norske baner, og denne typen gummikuler ble registrert på 80 prosent av banene i undersøkelsen.

Til sammen sjekket elevene 343 fotballbaner fordelt på 144 kommuner over hele Norge, og den ferske rapporten foreligger altså nå.

Forskningskampanjen drives av Forskningsrådet i samarbeid med Miljølære.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden