Varsler dyr strøm: Slik havner bedriftenes strømregning hos deg

Brødet skal stekes. Frysedisken må gå hele døgnet. Hotellet skal holde rommene varme, også når gradestokken kryper nedover.

Når bedriftenes strømregninger øker, kan deler av regningen til slutt havne hos deg.

Norgespris skjermer ikke mot denne kostnaden. Ordningen gjelder husholdningenes strømforbruk i boliger og fritidsboliger, ikke næringsvirksomhet, opplyser NVE.

Men hvilke utgifter bør du følge ekstra med på?

Runar Wiksnes, sjefanalytiker i Virke, peker på virksomheter som trenger mye varme eller kjøling. Samtidig understreker han et viktig skille: At noe blir dyrere å produsere, betyr ikke nødvendigvis at butikkprisen øker tilsvarende.

– Strøm er bare én av regningene en bedrift må betale.

Les også: Nå skal strekkoden byttes ut

Dyr strøm betyr ikke like stort prishopp

Hvor mye kunden må betale, avhenger blant annet av konkurransen, bedriftens lønnsomhet og hvor lenge den tror strømprisene vil holde seg høye, forklarer Wiksnes.

En baker betaler også for mel, lønn og husleie. En dobling av strømprisen dobler derfor ikke kostnaden ved å bake et brød.

Wiksnes sammenligner det med å helle en kopp kokende vann i et badekar:

– Det er ikke sikkert at det flytter temperaturen på hele badekaret så mye.

Også SSBs analyse fra strømkrisen i 2022 viser hvorfor det er viktig å skille mellom strømregningen og hele regnskapet.

I de fleste næringshovedområdene i Sør-Norge utgjorde den beregnede økningen i strømutgifter mindre enn to prosent av omsetningen. Overnatting og virksomheter knyttet til blant annet idrettsanlegg var mer utsatt.

Beregningen bygget på strømforbruk og omsetning fra pandemiåret 2020. SSB understreket at dette kunne overvurdere belastningen for overnatting og servering. Tallene er heller ingen prognose for dagens butikkpriser.

Regningen kan komme senere

Dagens strømpris er heller ikke nødvendigvis prisen produsenten betaler.

Varer kan være produsert før strømmen ble dyrere. Innkjøpspriser kan være avtalt på forhånd, og enkelte bedrifter har fastprisavtaler på strøm, forklarer Wiksnes.

Dermed kan eventuelle prisøkninger komme gradvis. En dyr strømuke betyr ikke at du bør skynde deg å handle før helgen.

Bedriftene kan dessuten dempe kostnadsøkningen selv. Wiksnes peker på mer energieffektive kjøle- og fryseløsninger, varmepumper og egen strømproduksjon.

– Hvis det finnes gode måter å redusere kostnadene på, så gjør de det.

Varsler kortere hentefrist

livsstil

NVE ser press lenger fram

På lengre sikt kan økt kraftforbruk gi nye utfordringer.

NVE opplyser til ABC Nyheter at kraftprisen i 2035 kan bli rundt 15 øre per kilowattime høyere enn tidligere anslått dersom alle datasentrene som har fått reservert nettkapasitet, blir bygget.

Han understreker at ikke alle reserverte prosjekter nødvendigvis realiseres. Værforhold, gasspriser og karbonkvotepriser kan dessuten gi større utslag.

NVEs scenarioanalyse beskriver mulige utviklingsbaner fram mot 2035, ikke en prognose for kommende vinter.

– Derfor vil prisøkningen som følge av utviklingstrekkene vi beskriver ikke skje over natten, skriver Kirkerud.

Små økninger med store følger

Selv om strøm gjerne utgjør en liten del av bedriftens samlede kostnader, kan en økning få stor betydning for lønnsomheten.

Prosjektleder Jon Gustav Kirkerud i NVE påpeker at kraftprisen kan utgjøre forskjellen mellom overskudd og underskudd for flere bedrifter.

En ekstraregning tilsvarende to prosent av omsetningen kan derfor være betydelig for en bedrift som sitter igjen med et lite overskudd. Hvor mye kunden merker, avhenger blant annet av konkurransen og hvor stor økonomisk buffer bedriften har, forklarer Wiksnes.

Les også: Milliardregningen havner hos innbyggerne

Prøver å kutte strømbruken

Bedriftene forsøker også å redusere selve strømforbruket. Wiksnes peker på investeringer i varmepumper, mer energieffektive kjøle- og fryseanlegg og egen strømproduksjon.

I dagligvarebutikkene er eldre frysedisker blitt erstattet med løsninger som bruker mindre strøm. Andre virksomheter har installert solceller på takene.

Tiltakene kan dempe kostnadspresset og gjøre bedriftene mindre sårbare for svingninger i strømprisen.

– Hvis det finnes gode måter å redusere kostnadene på, så gjør de det, sier Wiksnes.

Han understreker at bedriftene ikke uten videre kan sende hele ekstraregningen videre til kundene. Det gir dem en grunn til å finne billigere og mer energieffektive måter å drive på.

– Det tar lang tid før en kan spore overveltning av energipriser til andre varer og tjenester. Og næringslivet tar stadig nye grep for å redusere kostnadene.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.