Ekspedisjonscruise i Arktis: – Næringen kan ikke vokse inn i evigheten

Naturen i Arktis er i endring. Mindre is gjør at det blir færre steder isbjørnene på Svalbard kan oppholde seg. Om ekspedisjonsturismen til området fortsetter å øke, samtidig som isbjørnens habitat blir mindre, øker det risikoen for flere uheldig møter mellom isbjørn og turister.
Naturen i Arktis er i endring. Mindre is gjør at det blir færre steder isbjørnene på Svalbard kan oppholde seg. Om ekspedisjonsturismen til området fortsetter å øke, samtidig som isbjørnens habitat blir mindre, øker det risikoen for flere uheldig møter mellom isbjørn og turister. Foto: Colourbox.com

En større økning av ekspedisjonscruise til sårbare områder som Arktis, skaper et økt press på lokalt miljø og dyreliv, samtidig som det fører til økte klimagassutslipp. – Bekymringsfullt, mener Bellona.

Cruiseturisme er en sektor i enorm vekst. Antall cruisepassasjerer per år på verdensbasis har økt fra 17,8 millioner i 2009 til 26,7 millioner i 2017, ifølge Cruise Lines International Association.

Populariteten av såkalte ekspedisjonscruise til sårbare og isolerte områder som Arktis, Antarktis, Amazonas og Galapagos har skutt i været, og etterspørselen etter slike cruisereiser øker.

– Ekspedisjonscruiseturismen teller for 20.000 turister til Svalbard i år. Vi har sett en begrenset økning de senere årene. Men vi går mot en større økning i framtiden, sier Frigg Jørgensen til ABC Nyheter.

Hun er leder for Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO). En bransjeorganisasjon som skal sørge for at cruiseturisme i Arktis gjennomføres på en måte som tar hensyn til og skåner miljøet og lokal kultur.

– AECO ble etablert i 2003 av åtte cruiseoperatører. I dag har vi cirka 70 medlemmer, 40 av dem er cruiseoperatører. Organisasjonen er etablert for å sikre bærekraftig turisme for å ivareta miljø og sikkerhet. Vi har en rekke retningslinjer medlemmene våre må forholde seg til, blant annet for dyreliv og isbjørn.

Rederi som skjøt isbjørn er ikke medlem

Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid med fagpersoner med kunnskap om de ulike miljøene og artene som er sårbare i Arktis.

Frigg Jørgensen er leder for organisasjonen AECO. Foto: AECO
Frigg Jørgensen er leder for organisasjonen AECO. Foto: AECO

– Jeg opplever i stor grad at medlemmene av AECO følger våre retningslinjer. Det er veldig få turoperatører på Svalbard som ikke er med i organisasjonen. De som ikke er medlem, forsøker vi å verve, sier Jørgensen.

ABC Nyheter snakker med Jørgensen noen dager etter at en isbjørn ble skutt og drept på Svalbard da den angrep en tysk mann fra besetningen på cruiseskipet MS Bremen. Hun opplyser om at rederiet som var involvert i hendelsen, Hapag-Lloyd Cruises, var medlem i AECO fram til 2013, før de trakk seg fra organisasjonen.

– Hapag-Lloyd Cruises forlot organisasjonen på grunn av uenigheter. Men vi følger selvfølgelig alle regler i Arktis-regionen fremdeles, opplyser selskapet i en epost til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En tysk mann i 40-årene fikk moderate skader da han ble angrepet av isbjørn på Sjuøyane nordøst for Spitsbergen lørdag. Isbjørnen er skutt og drept. Foto: Gustav Busch Arntsen / Sysselmannen på Svalbard/ handout / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
En tysk mann i 40-årene fikk moderate skader da han ble angrepet av isbjørn på Sjuøyane nordøst for Spitsbergen lørdag. Isbjørnen er skutt og drept. Foto: Gustav Busch Arntsen / Sysselmannen på Svalbard/ handout / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

I en offisiell uttalelse beklager selskapet hendelsen. Saken er under etterforskning av sysselmannen på Svalbard, som opplyser at den videre etterforskningen vil ta noe tid.

Ifølge Svalbardmiljøloven er det forbud å oppsøke isbjørn på en slik måte at det kan oppstå fare for mennesker og bjørnen kan bli forstyrret.

Fakta om AECO:

  • En internasjonal organisasjon for ekspedisjonscruiseoperatører i Arktis.
  • Grunnlagt i 2003. Har i underkant av 70 medlemmer. 40 av disse er cruiseoperatører, som til sammen opererer 40 cruiseskip og 10 yachter i Arktis.
  • AECO jobber hovedsaklig med Svalbard, Jan Mayen, Grønland, samt canadisk og russisk Arktis.
  • Jobber hovedsaklig med å utarbeide retningslinjer, for blant annet dyreliv og miljø, som medlemmene skal følge.
  • En oversikt over retningslinjene finnes her.
  • Det finnes en tilsvarende organisasjon som har som mål å fremme bærekraftig turisme i Antarktis, kalt IAATO.
Kilde: AECO

Les også: Bergen innfører cruise-tak

Øker risikoen for flere hendelser

Sigurd Enge er fagansvarlig for Arktis i miljøorganisasjonen Bellona. Han mener de globale trendene for utslipp og miljøbelastning fra turister er bekymringsfullt. Særlig i sårbare områder som Arktis.

Sigurd Enge er fagansvarlig for shipping og Arktis i Bellona, og jobber spesielt med spørsmål knyttet til skipssikkerhet og oljevern, er skipper på M/S Kallinika og har ansvar for Bellonas Miljøpatrulje. Foto: Thomas Theis-Haugan/Daniel Sannum Lauten/Bellona
Sigurd Enge er fagansvarlig for shipping og Arktis i Bellona, og jobber spesielt med spørsmål knyttet til skipssikkerhet og oljevern, er skipper på M/S Kallinika og har ansvar for Bellonas Miljøpatrulje. Foto: Thomas Theis-Haugan/Daniel Sannum Lauten/Bellona

Åtte prosent av klimagassutslipp skyldes turisme. Det er store tall, og en stor utfordring. Men det er ikke turistene i seg selv som er problemet. Bellona er ikke imot turisme. Vi vil at folk skal få lov til å oppleve naturen. Det er utslippene og miljøfotavtrykket som bekymrer meg, sier Enge til ABC Nyheter.

Han mener utfordringen setter store krav til hvordan myndigheter, organiasjoner og operatører opptrer med tanke på dyr, miljø og klima.

– Det å redusere fotavtrykket fra alle type aktivitet er kjempeviktig. Hendelsen på Svalbard med isbjørnen er et veldig godt eksempel på dette. Det er klart at flere turister øker risikoen for slike hendelser.

Les også: – Turisme står for 8 prosent av globale CO2-utslipp

– Et sted går det en grense

Selv om et økt antall turister i sårbare områder som Svalbard øker sjansene for at flere lignende hendelser kan inntreffe, er Jørgensen i AECO optimistisk.

Cruiseskipet M/S Aida Luna i havn ved Longyearbyen på Svalbard 7. juli 2015. Området opplever en økning i både ekspedisjonscruise og andre cruise. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Cruiseskipet M/S Aida Luna i havn ved Longyearbyen på Svalbard 7. juli 2015. Området opplever en økning i både ekspedisjonscruise og andre cruise. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Hvis man følger de retningslinjene som er laget og er tro mot bærekraftsprinsippene, så mener jeg det er fullt mulig å kombinere turisme med konservering, sier hun.

Miljøsjef i Hurtigruten, Jørn Henriksen, tror imidlertid det finnes en tålegrense for hvor mange turister områder som Arktis og Antarktis kan takle før det går utover dyr og miljø.

– Det er åpenbart at næringen ikke kan vokse inn i evigheten. Et sted går det en grense for hvor mange skip og hvor mange gjester som kan reise inn i et område før det går på miljøets bekostning. På Svalbard så opplever vi at vi fremdeles er innenfor denne tålegrensen, sier Henriksen til ABC Nyheter.

Han sitter som styreleder i AECO, og omtaler Hurtigruten som proaktive og ansvarsbevisste.

– Vi er en av de største operatørene i segmentet ekspedisjonscruise. Vi følger AECOs reningslinjer og har egne prosedyrer på alt vi gjør. Det er ekstremt viktig for oss at vi har de høyeste standardene og at vi samtidig påvirker de andre til å ha samme standard. Sikkerhet går aller først, og miljø er like viktig.

Det norske selskapet tilbyr blant annet ekspedisjonscruise til Antarktis, Alaska, Grønland, Jan Mayen, Nordvestpassasjen, Svalbard og Galapagosøyene.

– Ekspedisjonsansatte om bord som er ekstremt godt kjent med dyrelivet. Vi har biologer og andre som har flere tiårs erfaring, og som har en unik evne til å forstå atferden til dyr. Det er grunnleggende å ha dyptgående kjennskap til dyrenes atferd, sånn at vi hele tiden er på riktig siden av det å ikke forstyrre dyrene, sier Henriksen.

Les også: Hurtigrutesjefen: – Visjonsløst om turisme i Antarktis

Cruiseskip på tungolje er klimaversting

Uansett hvor mange forbehold, rutiner, retningslinjer cruiseoperatørene tar for å verne dyreliv og lokalt miljø, kommer de ikke unna at de avgir fotavtrykk. Et betydelig fotavtrykk.

Jørn Henriksen er miljøsjef i Hurtigruten, og er opptatt av at selskapet skal være ledende på bærekraftig drift, hvor miljø og dyr ivaretas. Foto: Hurtigruten
Jørn Henriksen er miljøsjef i Hurtigruten, og er opptatt av at selskapet skal være ledende på bærekraftig drift, hvor miljø og dyr ivaretas. Foto: Hurtigruten

– Synes du det er et paradoks at Hurtigruten som selskap bidrar negativt i et klimaregnskap?

– Man kan se på det som et paradoks, men vi tror at vi er bedre tjent med å ha mennesker i verden som kjenner disse områdene, og har erfaringer og blir et vitnesbyrd for hvordan tilstanden er på for eksempel Svalbard. Med isen som forsvinner og plasten som flyter på strendene der. Vi tror vi skaper ambassadører i vår kommunikasjon og vår formidling, og at det totalt sett har en positiv effekt på verden som veier opp for paradokset, svarer Henriksen.

En sammenligning Vestlandsforskning har gjort av ulike fremkomstmiddel for lange reiser, viser at cruiseskip er verstingene når det gjelder CO2-utslipp per passasjerkilometer.

Sammenligningen viser at cruiseskip som går på tungolje slipper ut 385 gram CO2 per passasjerkilometer, sammenlignet med 182 gram CO2 for fly av typen Boeing 737 på en 400 kilometer lang reise, og 108 gram per CO2 for en personbil som går på diesel.

Les også: Forskere slår alarm om issmelting i Arktis: – Skjer i rasende hastighet

Vil forby tungolje i Arktis

Bellona jobber sammen med Clean Arctic Alliance for å få innført et forbud mot tungolje i arktiske farvann.

– Tungolje medfører større utslipp av sot (også kalt «black carbon») som faller ned på is og snø og medfører at smeltingen akselererer. Oljesøl med tungolje vil både medføre miljøskader og vi har ikke oljevernutstyr som kan samle opp utslippet på en effektiv måte.Tungolje er allerede forbudt i Antarktis og arktiske farvann har samme beskyttelsesbehov, sier fagansvarlig for Arktis, Sigurd Enge.

Ingen av AECOs medlemmer bruker tungolje i Arktis. Det inkluderer norske Hurtigruten. AECO har også signert et opprop for et tungoljeforbud i området.

– Vi merker et økende fokus på dette. Og vi håper vi får et forbud mot tungolje i Arktis før ekspedisjonscruise-turismen i området vokser ytterligere.

Les også: Verdens lengste cruise koster 730.000 kroner og skal besøke 59 land

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært