Sperlonga: En dag i paradis

SPERLONGA, ITALIA (ABC Nyheter): Hvis du tar toget en tidlig morgen fra Roma, i retning Napoli, merker du snart at landskapet endrer seg.

Ikke langt sør for storbyen blir vegetasjonen tettere og grønnere og mer intens. Etter en liten stund får du også øye på Middelhavet bak fjellknausene – den gnistrende blågrønne fargen minner deg om hvor du er på vei.

En arv fra Mussolini

Innlandet sør for Roma var et sumpland der det var malaria-mygg helt til langt ut på 1900-tallet.

Det var Mussolini som rensket opp i området og sørget for at familier fra nord, mange av dem fra Veneto-regionen, bosatte seg og begynte å dyrke den ekstremt fruktbare jorden.

I dag er det sørlige Lazio blant Italias viktigste landbruksområder.

Sør-Italia utenfor allfarvei

LES SAKEN

Utsikten i Sperlonga er vakker, uansett hvor du er. Foto: Paolo Ferracchiato

Etter en times tid med koselig togskrangling i retning sør, kommer du til Fondi. Den støvete varmen på stasjonen kan være overveldende, men heldigvis går bussen som skal frakter deg det siste stykket ut til kysten, fra stasjonsplassen like utenfor.

I helgene og hele august, italienernes feriemåned, fylles hele kyststripen til randen med badeglade gjester. Alle andre tider om året, en ukedag i juni eller en varm septemberdag, er dette paradis på jorden.

Milano er full av skjulte perler

LES SAKEN

Blågrønt vann ruller i rolige dønninger inn over lange, brede sandstrender, avbrutt av små, idylliske kystbyer. Det noe nesten litt øde over disse vakre områdene, bringer tankene hen til andre tidsepoker, til badeferier før masseturismen kom.

Torre Truglia ble ødelagt av ottomanerne, men er restaurert og kan besøkes. Foto: Paolo Ferracchiato

Sperlonga

Sør for Terracina, på vei mot Gaeta, strekker en bratt klippe seg opp fra sandstranden mot himmelen. Når du nærmer deg, ser du du de små, hvite husene som ser ut som om de vokser rett ut av fjellveggen. På spissen, der klippen rundes, troner et utkikkstårn ute i vannet, før stranden fortsetter på andre siden.

Du har kommet til Sperlonga.

Det har bodd mennesker i Sperlonga siden før romertiden. Antakelig var det spartanerne som grunnla byen under navnet Amyclae. I romertiden ble kystlinjen mellom Terracina og Gaeta brukt til villaer for overklassen. Den mest kjente av disse – Tiberius villa – inkluderte en stor grotte med
skulpturer av Ulysses.

Den grotten kan fremdeles besøkes, det er flere turoperatører i havnen i
Sperlonga som tar besøkende med på cruise inn i grotten.

Alle veier fører til Romagna

LES SAKEN

Slik blir Italia-turen enda bedre

LES SAKEN

I middelalderen var Sperlonga utsatt for angrep fra havet. Det store tårnet som ligger like utenfor klippen, Torre Truglia, ble opprinnelig bygd for å forsvare Sperlonga, spesielt mot ottomanene. Det hjalp ikke stort – i 1611 ble byen rasert av ottomanske tropper kommandert av admiral Barbarossa.

Senere ble det imidlertid bygd opp igjen og besøkende kan i dag klatre opp på de imponerende murene.

Den lille fiskerlandsbyen levde et stille liv helt til den på 60-tallet ble oppdaget av Romas kulturelle elite. Filmskapere og malere begynte å komme til Sperlonga i sommermånedene og leide seg inn hos lokalbefolkningen som selv ofte sov utendørs for å tjene husleien.

De besøkende brakte sakte men sikkert også velstand, og gjorde det mulig å bevare den unike arkitekturen i klippebyen, som i dag står på listen over «Italias vakreste landsbyer».

Gardasjøens gleder - som et lite vindu inn til en annen tid

LES SAKEN

Badevann med blått flagg

På begge sider av klippebyen dekker solparasoller de inntagende strendene. Sperlonga har på 27. året på rad fått tildelt et «blått flagg» – den høyeste utmerkelsen i et europeisk klassifiseringssystem for badestrender.

I motsetning til mange andre steder nærmere Roma er badevannet i Sperlonga
helt krystallklart – og utrolig forlokkende en varm sommerdag.

Fra vannet kommer også det aller meste av det man spiser i Sperlongas mange – og svært gode – restauranter. Her er det sjømat som gjelder, den er så fersk at smaken av maten blander seg med lukten av bølgene som nesten ruller opp over føttene dine mens du sitter og spiser.

Om kvelden fylles denne piazzaen i Sperlonga med bord og spritz-glass. Foto: Paolo Ferracchiato

Når varmen begynner å avta utpå ettermiddagen, og kanskje etter en iskrem på piazzaen bak stranden, er det tid for å vandre opp i landsbyen på klippen. Stigningen er veldig bratt, så det er lurt å ha en flaske vann med seg.

De trange smugene er altfor smale til å kalles gater, men likevel henger
gateskiltene der og minner alle besøkende om at dette ikke er et museum – det er faktisk en liten by der mennesker bor og posten skal frem.

La bella vita

For de handleglade er det mange ting å se på i Sperlonga. Det er mye linklær å få kjøpt – stilfulle og godt tilpasset varmen.

Rottingkurver er en annen ting de er flinke på, det samme gjelder sandaler.

Men uansett hva du er ute etter, er shoppingen i Sperlonga avslappet. Det er langt til travle hovedgater og påtrengende reklame. Her handler det mer om å ta en rusletur, få en pause fra solen og beundre et sted som en gang var åsted for et ganske karrig liv, men som for oss i dag bare er uendelig fascinerende og vakkert.

Italias ukjente tidsboble

LES SAKEN

Cucino io er en restaurant helt ute i vannkanten i italienske Sperlonga. Foto: Paolo Ferracchiato

Når ettermiddagen glir over i kveld, fylles piazzaen oppe i landsbyen av skinnende oransje og røde spritz-glass – og Sperlonga får med ett en aura av femtitallets bekymringsløse bella vita.

Da er det tid for å bestemme seg – ta det siste toget tilbake til Roma, eller kanskje bare bli i Sperlonga en stund?

Nå vil Italia ha pizzaen på Unescos liste over verdens viktigste kulturarv

LES SAKEN