Stanimir Samardjiev vandrer forbi minner fra en tid da han og de andre innbyggerne i Gabrene levde under strengt kontrollerte forhold. Foto: Nikolay Doychinov / AFP
Fra strengt bevoktet utpost til villmarksparadis
For tretti år siden var den bulgarske grensen mot Hellas og Makedonia dekket med piggtrådgjerder. I dag blir besøkende møtt av en uventet og gledelig arv etter jernteppet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I regionen Makedonia i Sørøst-Europa, på grensa mellom Hellas, Nord-Makedonia og Bulgaria, strekker fjellkjeden Belasitsa seg omkring 60 kilometer lang og ni kilometer bred gjennom landskapet. Fjelltoppen Tumba ligger i skjæringspunktet der de tre EU-naboene møtes, og for den nærliggende bulgarske landsbyen Gabrene ble jernteppet svært merkbart i dagliglivet.
I dag er de sørvestlige skråningene av fjellkjeden dekket av søte kastanjer og frodige enger. Grunnen til dette er at grensen var strengt bevoktet med høye piggtrådgjerder for tre tiår siden. Lokalbefolkningen i Gabrene fikk kun ferdes her dersom de hadde innhentet spesialtillatelse fra myndighetene.
– Hverdagen vår var underlagt streng kontroll, minnes Stanimir Samardzhiev, pensjonert matematikklærer og tidligere funksjonær i det lokale kommunistpartiet, til nyhetsbyrået AFP Relaxnews.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Landsbyboere måtte vise ID-bevis før de kunne jobbe utenfor gjerdet, fortsetter han.
(Saken fortsetter under)
Et rustens vakttårn står igjen som et minne fra en tid som er forbi i denne delen av Bulgaria. I forgrunnen ser vi Stanimir Samardzhiev som har levd her hele livet. Foto: Nikolay Doychinov / AFP
– Gevinst for alle våre tap
Tretti år etter jernteppets fall i 1989, har Gabrene forvandlet seg fra å være en strengt bevoktet utpost til å bli turistattraksjon. For som et resultat av den strenge grensebevoktningen, fikk naturen lov til å herske uhindret i 45 år og i dag er Belasitsa blitt naturpark fylt med sjelden fauna og flora.
Belasitsa, som ble erklært som en nasjonalpark i 2007, kan blant annet skilte med 1.591 plantearter, hvor 28 av dem er vernet, i tillegg til store bestander av rev, rådyr og villsvin.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Etter at grensegjerdene ble fjernet, avslørte de områdets velbevarte biologiske mangfold, forteller nasjonalparkens direktør Dobriel Radev til AFP.
(Saken fortsetter under)
Bildet er tatt i september, mens store flokker med pelikaner og flamingo hadde inntatt Kerkini-sjøen. Foto: Nikolay Doychinov / AFP
– Den fantastiske naturen her er gevinsten vi har kunnet høste for alle de tapene vi har lidd, istemmer Sofia Ilkova. Hun var en av de første biologene som oppdaget det bulgarske grenseområdet etter jernteppets fall.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dyrene hadde fått leve uforstyrret og det bratte terrenget oppmuntret ikke akkurat til landbruk, dermed har det aldri vært benyttet insektmidler her, fortsetter hun.
– Vanskelig å forestille seg
Like over grensen, i nabolandet Hellas, ligger nasjonalparken Kerkini Lake som på samme måte som sin bulgarske nabo tjente på den strenge grensebevoktningen.
– Det er vanskelig å forestille seg at Hellas og Makedonia ble ansett som fiender for 30 år siden, sier en bulgarsk tenåring som er på besøk sammen med en gruppe bestående av bulgarske og nord-makedonske skoleelever.
(Saken fortsetter under)
En turistbåt ute på Kerkinisjøen i Hellas, i det fjerne ses Belasitsa-fjellkjeden. Foto: Nikolay Doychinov / AFP
En del av det gamle grensegjerdet, samt et rustent observasjonstårn, kan fremdeles sees i utkanten av Gabrene, som symboler på en tid som hører hjemme i historiebøkene.
Men den frodige arven etter jernteppet er fremdeles sårbar.
Talspersoner for ulike miljøorganisasjoner peker på bygging av vannkraftverk og motorveier, utvidelse av alpinanlegg og intensiv hogst som noen av de moderne truslene nasjonalparkene står overfor.
