Fanget i turistfellen utenfor Rio de Janeiro

Vi så for oss en idyllisk tur i paradis, men det vi fikk var alt annet enn idyllisk. Se video.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selfiebonanza, roping i sprakende høyttalere, partyfaktor og turister som sild i tønne kan drepe enhver idyll. Du er herved advart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ARRAIL DO CABO, RIO DE JANEIRO, BRASIL (ABC Nyheter): Det kunne ha vært rene paradiset, men det var ett skjær i sjøen. Minst.

Lite visste vi at turen fra Rio skulle starte med nesten to timer i en skranglekasse av en minibuss for å plukke opp resten av gruppen på ørten ulike hoteller rundt om i byen. Etter en busstur med ratting som kunne gjøre selv den mest magesterke bilsyk, hvor guiden snakket konstant på spansk, ankom vi Arrail do Cabo - én av brasilianernes feriebyer utenfor Rio.

Det var her vi skulle begynne vår egentlige utflukt: En båttur til Ilha do Farol, Prainhas do Pontal do Antalia og Praia do Forno, tre strender som hadde blitt beskrevet som helt paradisiske av både lokale og turistguider i Rio de Janeiro.

Drømmen vår var å kunne oppleve fred og ro på en idyllisk sandstrand langt unna storbyens mas og kjas.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I et land med over 200 millioner innbyggere var det dessverre flere som hadde tenkt det samme.

Her får du lokalbefolkningens beste tips til Rio de Janeiro

Båt med superhelter

Varselbjellene begynte å ringe høyt da vi så båten vår, «Reis dos Reis» (Konger av konger). Og bjellene fortsatte ringingen da vi før vi ble hilset velkommen av kapteinen hørte musikken dundre fra høyttalere som spraket som om de hadde spilt dårlig latinopop siden begynnelsen av 80-tallet.

Og båten? Den var dekorert med tegneseriehelter som Hulken, Thor og andre superhelter fra Marvel-universet. En smule harry.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men likevel, til sjøs skulle vi - og det så lenge ut til at vi skulle få ganske god plass til å boltre oss på soldekket ... Helt til neste turgruppe kom, med nok en guide som kun snakket på det som hørtes ut som spansk eller portugisisk. Engelsk var det i hvert fall ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er dere klare til å feste? ropte den ene spansktalende guiden.

– Si! Arriba (eller noe sånt), lød det unisont fra gjengen om bord.

Vi forholdt oss stille. Og det var omtrent på dette tidspunktet vi skjønte at roping i en høyttaler som spraker faktisk er enda mer slitsomt enn latinamerikansk musikk som ljomer.

– Ai! Ai! Ai! ropte guiden og fulgte opp med noen hoftevrikkende bevegelser som skulle motivere passasjerene til å bli med på noe som minnet mistenkelig om samba.

De andre gjestene vrikket på rumpene. Kvinnene iført minimale fargerike bikinier.

Vi satt oss helt ytterst på baugen, og en liten stund var det nesten mulig å ignorere sprakingen og dansingen bak oss i det vi seilte forbi vakre øyer på asurblått hav.

Det kan nesten se idyllisk ut, men det er det ikke. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Det kan nesten se idyllisk ut, men det er det ikke. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Helt til turoperatørens fotograf satte i gang med fotoshoot ved baugen.

– Stikk ut rumpa, sa han (trolig) og gestikulerte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinnen i den bittelille bikinien adlød i hvert fall momentant, kastet på håret, smilte til fotografen og stakk rumpa så langt ut at den til slutt så ut til å havne utenfor kroppen.

Les også: Norwegian starter direkterute til Brasil

Paradise - Lost

Da vi kom fram til den første av de berømte strendene, Ilha do Farol, viste det seg at vi heller ikke var alene der. Minst syv lignende turistbåter, med tilsvarende partyfaktor, hadde ankret utenfor samme øy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En fra mannskapet ba oss om å stille oss opp i kø og å vente. Han gestikulerte med store bevegelser.

Selv om det var knappe 20 meter inn til stranden, var det tydeligvis strengt forbudt å svømme inn på egen hånd.

Her skulle vi nemlig fraktes i gummibåt. Og det samme skulle de andre turistene fra de minst syv andre turistbåtene. Og alle skulle ha redningsvest. Selvsagt. Vi sa forsåvidt ingenting på akkurat det - men om sikkerheten skulle komme først virket det unektelig litt rart å sitte i en gummibåt som tok inn vann - samtidig som den ble fylt til randen av passasjerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hadde vi kunne fjernet 90 prosent av alle menneskene her, ville dette ha vært rene paradiset, kommenterte reisefølge mitt.

Enig.

Stranden var riktignok nydelig. Den var kritthvit og vannet var så klart at man kunne se rett ned til strandbunnen hvor det svømte små fisker.

Problemet var at man ikke kunne ta mer enn to svømmetak før man kræsjet hodet inn i andre turister.

Om du noensinne ser selfier eller bikinibilder herfra, la deg ikke lure. De fleste som poserte på stranden la ned en iherdig innsats for å få de til å se ut som om de var alene der.

De kunne ikke ha vært lengre fra sannheten.

I tillegg fikk vi kun 45 minutter til rådighet på den overfylte stranden, og det hersket stor forvirring om hvilken av de syv gummibåtene som skulle frakte akkurat vårt følge tilbake til Reis dos Reis. Kongen av konger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

Praia do Forno, slik det ser ut på illustrasjonsbilder. I virkeligheten er det overfylt av turister. Foto: NTB scanpix / Shutterstock
Praia do Forno, slik det ser ut på illustrasjonsbilder. I virkeligheten er det overfylt av turister. Foto: NTB scanpix / Shutterstock

– Verre enn Svinesund på skjærtorsdag

Etter å ha vært i land var stemningen likevel svært god blant de andre passasjerene om bord. Alle kaklet, danset og sang, noe som forsåvidt kunne ha vært gøy for oss også, om vi bare hadde forstått noe av det som ble sagt. Det er litt vanskelig når noen prater fort og man kun forstår «un poquito espanol».

Da vi ankom neste paradisstrand, var det enda flere turistbåter som hadde ankret utenfor enn ved forrige stoppested. Denne gang valgte vi rett og slett å bli om bord.

– Jeg føler meg fanget. Dette er jo verre enn Svinesund på en skjærtorsdag, sa reisefølget mitt og sukket.

Beskrivende og treffende, med tanke på at dette faktisk var skjærtorsdag. Vi havnet rett og slett i en ekte turistfelle, som det var umulig å unnslippe. Det ble ekstra tydelig da vi forsøkte å spørre vår spansktalende guide om å slippe oss av med en gang vi kom tilbake til Buzio, byen vi reiste fra. Nesten ti timer etter vi forlot hotellet for en utflukt som egentlig skulle vare åtte timer.

Neste gang skal vi gjøre grundigere research før vi blir med en turgruppe. I hvert fall om vi befinner oss på et sted få snakker engelsk.